dc.contributor.author | Nordal, Karoline | |
dc.date.accessioned | 2020-01-24T07:55:48Z | |
dc.date.available | 2020-01-24T07:55:48Z | |
dc.date.issued | 2019 | |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/2637728 | |
dc.description | Fysisk aktivitet og kosthold i et skolemiljø MFAKS514 Høgskulen på Vestlandet, avd. Bergen 15. mai 2019 | nb_NO |
dc.description.abstract | Bakgrunn og formål: Det er lite kunnskap om hvordan undervisningen i mat- og helsefaget blir gjennomført på de laveste skoletrinnene. Kun 36% av lærere på småskoletrinnet har formell kompetanse i faget. Det er få timer satt av på timeplanen til mat- og helsefaget på 1.- 4. trinn, og faget har ingen egen lærebok på disse trinnene. Gjennom Kunnskapsløftet har lærere frihet til å velge læringsmål og metoder for opplæringen. Formålet med denne studien har vært å undersøke hvordan lærere oppfatter og begrunner sin egen kompetanse i mat- og helsefaget på 1.- 4.trinn, og hvilke praksiser lærerne har i møte med faget knyttet til mål, innhold og rammefaktorer.
Metode og utvalg: Empirien i oppgaven er hentet fra forskningsprosjektet «Tidlig innsats i skolefaget mat og helse». Studien har et kvalitativt forskningsdesign, med en fenomenologisk og hermeneutisk tilnærming. Datainnsamlingen bestod av 17 individuelle, semistrukturerte intervju, med lærere som underviser i mat- og helsefaget på 1.- 4.trinn. Totalt 12 barneskoler fra ulike steder i Norge er inkludert i studien. Intervjuene ble transkribert og kodet.
Resultatene: Under en tredjedel av mat- og helselærerne i studien hadde formell kompetanse i faget. Likevel syntes lærerne at de hadde tilstrekkelig kompetanse for å undervise i mat- og helsefaget på 1.- 4.trinn, og nevnte ikke at mangel på egen fagkompetanse var utfordrende. Det var ofte tilfeldig hvem av lærerne som fikk undervisningsansvar i faget. Elevenes unge alder og mangel på kunnskap, allergier og kulturforskjeller ble av lærerne nevnt som utfordringer i undervisningen. Likevel ønsket lærerne å bygge undervisningen på elevenes forutsetninger, og lot det praktiske arbeidet på kjøkkenet dominere. Det sosiale samspillet i klassen var også noe lærerne anså som en viktig del av mat- og helsefaget. Det lave timetallet, sammen med andre rammefaktorer kunne til tider være utfordrende, selv om lærerne uttrykte at de klarte seg fint.
Konklusjon: Mangel på formell kompetanse i mat- og helsefaget ble ikke oppfattet av lærerne som noe direkte utfordring. Læreplanen har kompetansemål, men den sier lite om metode eller arbeidsmåter, og rammefaktorene i faget varierte fra skole til skole. Derfor hadde lærerne ulike praksiser for hvordan de gjennomførte mat- og helseundervisningen på 1. – 4.trinn. | nb_NO |
dc.language.iso | nob | nb_NO |
dc.publisher | Høgskulen på Vestlandet | nb_NO |
dc.rights | Navngivelse 4.0 Internasjonal | * |
dc.rights.uri | http://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no | * |
dc.subject | Kompetanse | nb_NO |
dc.subject | Lærere | nb_NO |
dc.subject | Erfaringer | nb_NO |
dc.subject | Mat- og helsefaget | nb_NO |
dc.subject | Elevforutsetninger | nb_NO |
dc.subject | Mål | nb_NO |
dc.subject | Innhold | nb_NO |
dc.subject | Rammefaktorer | nb_NO |
dc.title | «Noen måtte ta mat- og helsebiten i år, og da ble det oss»: En kartlegging av hvordan lærere oppfatter og begrunner sin egen kompetanse i mat- og helsefaget på 1. – 4. trinn, og hvilke praksiser lærerne har i møte med mål, innhold og rammefaktorer i faget | nb_NO |
dc.title.alternative | «Someone had to take Home Economics this year, and then it became us»: A survey of how teachers perceive and justify their own competence in the Home Economics subject from 1st to 4th grade, and what practices the teachers have in meeting with objective, content and framework factors in the subject | nb_NO |
dc.type | Master thesis | nb_NO |
dc.source.pagenumber | 108 | nb_NO |
dc.description.localcode | MFAKS514 | nb_NO |