Hva slags holdninger har lærere til fleksible skoler?

Abstract

Denne studien utforsker temaet skolebygg, gjennom en casestudie undersøkes hva som legges i begrepet fleksibel skole. Casestudien innebærer at jeg ser på læreres holdninger i sammenheng med Skolebruksplanen for Bergen Kommune. Planen sier noe om hvordan skolen skal se ut og hvordan skolen skal organiseres og brukes. «Hva slags holdninger har lærere til skoler med fleksibel organisering?» er oppgavens hovedproblemstilling. Denne er valgt i troen på at en skoleorganisasjons prosjekt er avhengig av at lærerne handler i samsvar med en skoles overordnede intensjoner. For å besvare problemstillingen har jeg intervjuet fem informanter: fire lærere og en rektor. Ved å sette data ervervet gjennom intervju i sammenheng med Skolebruksplanen, har jeg hatt mulighet til å se hva som legges i begrepet fleksibel skole. Denne studien ønsker å løfte frem lærernes holdninger både for å beskrive den fleksible skolen, men også for å forstå hva det er som gjør at den fleksible skolen fungerer eller kan fungere. Funnene i studien indikerer at lærere på denne typen skole samarbeider mer enn i tradisjonelle skoler. I det hele tatt har lærerne fått mer frihet til å arbeide i team og mindre frihet til å arbeide alene. Den fleksible skolen skiller seg fra tradisjonelle ved å være baseorientert, det vil si at det er lærerne på trinnet som avgjør hvordan gruppesammensetningene skal være. Til tross for å være mer avhengig av hverandre er informantene fortsatt positiv til skoleløsningen sin. Hvorfor det er slik diskuteres i siste del av oppgaven hvor lærernes holdninger blir satt i sammenheng med teori og relevant forskning. En mulig forklaring lærernes positive holdning er at organiseringsformen kan virke avlastende for enkelte lærere, ettersom ansvar er fordelt på ett team og ikke bare en person. Her diskuteres også hva det er som får den fleksible skolen til å fungere og hvordan den skiller seg fra tradisjonelle skoler