Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorMong, Asbjørn
dc.contributor.authorSjøblom, Marie A. Nordqvist
dc.contributor.authorStorsveen, Thea M. Hansen
dc.date.accessioned2019-11-26T14:58:39Z
dc.date.available2019-11-26T14:58:39Z
dc.date.issued2019
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2630623
dc.descriptionBacheloroppgave i geologi og geofare ved Høgskulen på Vestlandet, campus Sogndal våren 2019nb_NO
dc.description.abstractHafslovatnet, inkludert Tverrbergvatnet og Straumavatnet, ligger i Luster kommune, Vest-Norge. Her har det siden 1980-årene blitt rapportert om gjengroing og erosjon i vassdraget, uten at det er påvist noen spesifikk årsak. Hensikten med denne oppgaven er å identifisere mulige kilder til forholdene ved analyse av endringer i miljøsignalene avsatt i sedimentene i vassdraget. Det er hentet opp seks sedimentkjerner, hvor to parallellkjerner er fra Tverrbergvatnet (det vestlige innløpet til Hafslovatnet), to fra Botn og to fra Tang (begge stasjoner lokalisert i den østlige enden av Hafslovatnet). Sedimentkjernene har blitt analysert ved hjelp av CoreSusc-kjernelogger, ITRAX XRF Core Scanner, glødetapanalyse, redoksanalyse, smørepreparat og litologisk tolkning. Fra bunn til topp i kjernene fra det vestlige Tverrbergvatnet ser man en økning i magnetisk susceptibilitet fra SI 10*10-5 til 90*10-5, en negativ forskyvning av en ellers stabil trend i glødetap fra 15 % til 7,5 %, en økning i mengde primærprodusert organisk materiale fra 35 % til 50 %, og en økning i konsentrasjon silt fra 25 % til 60 %. I kjernene fra det østlige Botn og Tang ser man at magnetisk susceptibilitet synker (Botn: fra SI 140*10-5 til 20*10-5; Tang: fra 30*10-5 til 20*10-5), glødetap øker (Botn: fra 10 % til 17,5 %; Tang: fra 5 % til 10 %) og at konsentrasjonen silt øker (Botn: fra 60 % til 80 %; Tang: fra 5% til 10%). De sedimentære signalene er tolket i henhold til hydrografiske data innsamlet med Secchi-skive og Conductivity-Temperature-Depth-sonde, og det har blitt hentet inn nedbør-, temperatur- og vannstandsdata fra digitale tjenester. Etter dateringen av sedimentene konkluderes det med at endringene i parameterene skyldes både naturlige og antropogene forhold. Byggingen av vannporten med omløpstunnel i Soget i 1983 har endret miljøforholdene i Tverrbergvatnet og Hafslovatnet. Endringene i miljøforholdene har kommet som følge av endringer i hvilken type vann som føres fra Veitastrondsvatnet til Tverrbergvatnet, og regulering av vannstand. Signalene viser at det har blitt to tydelige ulike miljøer, hvor det vestlige Tverrbergvatnet er en transportsone og det østlige Botn og Tang er avsetningssoner, og at endringen i vannstand har ført til økt erosjon. I tillegg vises endringer i klimaet i området siden 1985. Kombinasjonen av vassdragsregulering og klimaendringer har endret miljøsignalene i kjernene ved å øke tilførsel av næringsstoffer og suspendert materiale med økt avrenning. Sammen har dette ført til gjengroingen av Hafslovatnet. Det konkluderes også med at effektene av vannkraftreguleringen og klimaet amplifiserer hverandre, slik at ytterligere endringer i klima ved høyere årstemperatur og økt årlig nedbør vil amplifisere den uheldige innvirkningen av omløpstunnelen og øke mengden gjengroing og erosjon i Hafslovatnet også i fremtiden.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.rightsNavngivelse 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no*
dc.titleSedimentære signaler av hydrografiske endringer i Hafslovatnet, Vest-Norge, over de siste 40 årnb_NO
dc.title.alternativeHydrographic change as recorded in Lake Hafslovatnet sediments, Western Norway, over the past 40 yearsnb_NO
dc.typeBachelor thesisnb_NO
dc.description.localcodeGE491nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Navngivelse 4.0 Internasjonal
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Navngivelse 4.0 Internasjonal