Samtalekvaliteter som påvirker samarbeid i arbeid med en samfunnsaktuell problemstilling om nedbør

Abstract

Hensikten med denne masteroppgaven er å undersøke hvordan kvaliteter ved samtaler kan påvirke samarbeidet mellom elever, når de skal vurdere om det regner mer nå enn før.

I denne oppgaven blir samtalekvaliteter sett på som ulike dialogiske talehandlinger som bidrar til samarbeid og læring. De dialogiske talehandlingene kontakt, oppdage, identifisere, advokere, tenke høyt, reformulere og evaluere inngår i Alrø og Skovsmose sin IC – modell, som denne studien tar utgangspunkt i. I tillegg blir kritisk matematisk kompetanse (KMK) et sentralt begrep, da elevene må være kritisk vurderende i sine utforskende samtaler. KMK blir benyttet som kunnskaper som kreves for å se kritisk på matematikkens rolle i samfunnet, og konsekvenser av matematisk bruk.

Dataene til denne studien ble innhentet på 8. trinn gjennom et samarbeidsprosjekt, ARGUMENT, mellom Bergen kommune, matematikk- og naturfagsinstitusjoner på Universitetet i Bergen (UiB) og Høgskulen på Vestlandet (HVL). Prosjektet går ut på å la elevene utforske og arbeide med ekte og nære tall, gjennom utforsking av en samfunnsaktuell problemstilling om nedbør. Ved at elevene arbeidet i par, ble det derfor sentralt å se på hvilke samtalekvaliteter en kunne identifisere i samarbeidet. Gjennom arbeidet har elevene måtte gjøre mange valg og finne sine egne fremgangsmåter, da arbeidet foregikk i det som Alrø og Skovsmose kaller undersøkelseslandskap.

Datainnsamlingen ble gjennomført ved at vi var to studenter fra samme prosjekt i samme klasserom som skulle samle inn datamaterialer sammen. Ved å benytte videopptak av én gruppe, kunne elevenes samtaler transkriberes og analyseres i etterkant, på søken etter aspekter ved dialogiske talehandlinger som oppstod i samarbeidet mellom elever. Før vi fikk utstyr og samtykke til filming, fikk én student i oppgave å observere ett av parene med løpende protokoll. På denne måten fikk vi ned det aller meste av dialogen og fylte inn mer etter økten.

Analysen viser at den ene gruppens diskusjoner inneholdt mange dialogiske talehandlinger og hadde mange samtalekvaliteter som bidro til samarbeid, mens den andre gruppen ikke inneholdt mange talehandlinger eller samtalekvaliteter, og det var derfor lite samarbeid. Med andre ord kan en si at det var store kontraster når det kom til samtalekvalitetene til de to gruppene.