Endringer i grønnstruktur og økosystemtjenester i Sogndalsfjøra fra 1988 til 2018

Abstract

Tettsteder med mellom 2 000 og 20 000 innbyggere utgjør størst areal av bebygde strøk på landsbasis. Grønnstrukturen for disse områdene er likevel lite studert sammenlignet med større byer. I denne oppgaven har vi sett på hvilke verdier som knytter seg til grønnstrukturen for tettstedet Sogndalsfjøra, og hvordan endringer i grønnstrukturen de siste 30 årene har påvirket disse verdiene. Grønnstruktur og arealtyper kartlagt i Sogndalsfjøra i 1988 ble sammenlignet med egne kartlegginger i 2018. Et utvalg urbane økosystemtjenester ble benyttet for å vurdere betydningen av studieområdets trær og grønne flater. I studieområdet har en økning i areal med bygninger og grå flater ført til nedbygging av grønnstrukturer i form av mindre og mer oppstykkede grønne flater. Det har også blitt langt færre frukttrær, mens treslag av løvfellende og vintergrønne trær har økt i antall. Totalt er det blitt færre trær og mindre areal med grønne flater. Slike endringer påvirker ikke bare stedsidentiteten og rekreasjonsverdien i bygda, men har også negativ påvirkning på pollinatorer og områdets evne til å håndtere overvann og forbedre luftkvaliteten. At grønnstruktur blir nedbygget til fordel for bygninger og grå flater samsvarer godt med de generelle utviklingstrendene i norske tettsteder, og tyder på at grønnstrukturer er tapende interesser i planprosesser. Fortetting er et utviklingsmål både nasjonalt og for Sogndal kommune, og har sammen med en befolkningsøkning medvirket til utbygging av sentrumsområdene i Sogndalsfjøra. Verdisetting av urbane økosystemtjenester fra grønnstruktur kan være viktig for å sikre bevaring og utvikling av grønnstrukturer i fremtidige fortettingsplaner.