Tettstedsutvikling i Sogndal kommune fra 1990 – 2018 : kartlegging av arealbruksendringer

Abstract

Som en følge av befolkningsvekst og urbanisering har byspredning blitt et økende problem i global sammenheng, da dette medfører nedbygging av naturområder, matjord og økt klimagassutslipp. Dette er uheldig da vi kun har 3,1% jordbruksareal igjen i Norge. Fram til 1990 ble norske byer og tettsteder i stor grad tilpasset økende bilbruk, men etter Brundtlandkommisjonen i 1987 ble arealpolitikken endret i en retning av mer fortettingspreget utviklingsstrategi. I denne sammenheng ble det gjennom forskningsprosjektet «Natur og miljøvennlig tettstedsutvikling» (NAMIT) utarbeidet to framtidsscenarioer 30 år frem i tid for tettstedet Sogndal . Selv om Norge i hovedsak er dominert av små og mellomstore tettsteder er de fleste studier gjort av større byer. Oppgavens fokus er derfor å bidra til økt informasjon om utvikling i små og mellomstore tettsteder, med utgangspunkt i tettstedsutvikling i Sogndal kommune fra 1990 til 2018. Kommunen har de siste 20 årene hatt en folkevekst, og folketallet er forventet å øke med ytterligere 31% innen 2040. I Sogndal kommune er det tre tettsteder (Sogndal, Kjørnes og Kaupanger) som oppfyller kriteriene etter Statistisk Sentralbyrå sin tettstedsdefinisjon. Studieområdet omfatter alle disse tre tettstedene, med en buffer på 1 km ut fra tettstedsgrensen fra 2017. Tettstedene ble kartlagt i GIS med gitte arealtyper, etter flyfoto fra 2018 og årene 1987-1991. Arealtypene ble kartlagt i målestokk 1: 20 000, og minsteareal for polygonstørrelse ble satt til 2 500m2. For å kunne kvantifisere endringene av byspredning og fortetting ble tettstedsgrensen fra 1990 brukt. Byspredning er i denne oppgaven delt inn i kategoriene ”nær-” og ”fjern byspredning”. Siden 1990 har arealet av bebygde områder i studieområdet økt med 42%. Av det nye utbygde arealet er 336 dekar regnet som fortetting, mens 986 dekar er nær- eller fjern byspredning. Skogtyper og matjord er arealtypene som i størst grad har blitt bygget ned. Av resultatene går det fram at matjord er redusert med 18% hvorav utbygging står for 64% av dette. Den største andelen av matjord som blir bygget ned skjer ved fortetting og nær byspredning. Utenfor tettstedsgrensene er det i størst grad gjengroing som reduserer arealet av matjord. Basert på framskrivningene fra NAMIT-prosjektet, har tettstedet i Sogndal utviklet seg som en blanding av to utviklingsalternativ. Det kan diskuteres om det er hensiktsmessig å bygge ned så mye matjord i en verden der dette er i ferd med å bli en manglende ressurs. Byspredningen går også på bekostning av naturområder omkring tettstedet. Selv om fortetting kan motvirke dette, fører også fortetting med seg ulemper. Det er derfor viktig med god planlegging av tettstedene i tiden framover, og kanskje kan det dras nytte av erfaringer fra de siste 28 årene av tettstedsutvikling i Sogndal kommune.