Verdien av praksisutplassering for framtidig yrkesutøvelse: En kvalitativ studie om friluftslivstudenters opplevelse av praksisutplassering som læringsarena
Abstract
Bakgrunn:
Praksisutplassering regnes som en viktig læringsarena for å forberede seg på framtidig yrkesutøvelse. Det er derimot lite brukt i friluftslivbachelorer i Norge, og ingen har tidligere studert norske friluftslivstudenters opplevelse av dette fenomenet. Det er derfor nødvendig med økt kunnskap på dette feltet, for å finne ut av om dagens bachelorgrader tilbyr friluftslivstudenter best mulig læringsvilkår for utvikling av deres veilederrolle. Formål:
Undersøkelsen tar sikte på å bidra til utvidet kunnskap om studenters opplevelse av læringsutbytte med praksisutplassering. Blir praksisutplassering ansett som viktig for studentene, og hva bidrar til deres læringsutbytte? Er dette en læringsarena som anses som nødvendig for studentenes mulighet til å utvikle sin veilederrolle gjennom relevant yrkespraksis? Studien har følgende problemstilling: «Hvordan opplever norske friluftslivstudenter praksisutplassering som læringsarena?». Metode:
Det har blitt gjennomført en kvalitativ studie med gruppeintervju av ni friluftslivstudenter, som har fullført to år av sin bachelorutdannelse. Det er benyttet en
fenomenologisk/hermeneutisk tilnærming i undersøkelsen, med vekt på beskrivelse og tolkning av studentenes utsagn i forhold til deres opplevelser om praksisutplassering som læringsarena. Resultat:
Analysen viser at studentene har fått verdifulle opplevelser i praksisutplassering. For å få et godt læringsutbytte, må det ifølge studentene være tilrettelagt for praksis, med forberedte skoler og dyktige veiledere. Studentene anser frie tøyler og hovedansvar for undervisningen som viktig, samtidig som de blir støttet av veileder. Dette bidrar til at de blir mer bevisste og realistiske på egne evner. Studentene opplever at relasjonsbygging med deltagerne er essensielt for deres utvikling som veileder. Her blir omfang av praksis oppfattet som en årsak til studentenes varierende læringsutbytte. Det er ofte lite tid til å bygge relasjoner, som kan gå på bekostning av tilpassede undervisningsopplegg. Tidsaspektet gjør det vanskeligere for studentene å finne ut av hva de vil med utdanningen. Studentene opplever derimot praksisutplassering som verdifullt for forming av egen rolle og veilederstil, da de får øvd seg på reelle arbeidssituasjoner. Det ses på som en god inngang til framtidig jobb, da de får mulighet til å skaffe seg kontakter og referanser gjennom praksisutplasseringen. Konklusjon:
Praksisutplassering anses som verdifullt for studentenes forberedelse på framtidig yrkesutøvelse. Et godt læringsutbytte avhenger av et samarbeid mellom de ulike aktørene i praksis, så her må det være tilrettelagt for at studentene får testet reelle arbeidssituasjoner, samtidig som de blir støttet av dyktige veiledere. Tidsaspektet kan vanskeliggjøre utbyttet med praksisutplassering, som kan stille spørsmål om det bør legges til rette for mer tid i praksisutplassering gjennom utdannelsen. Her kreves det mer forskning for økt kunnskap rundt friluftslivrelatert praksisutplassering som fenomen.
Description
Master i idrettsvitenskap Fakultet for lærarutdanning, kultur og idrett