Naturopplevelse som del av kroppsøving i videregående skole

Abstract

Naturopplevelser har en betydelig plass i læreplanverket for norsk skole. Samtidig er det gjort lite forskning rundt tematikken tidligere. Nyere forskning viser at undervisningspraksis ikke tilsvarer læreplanens intensjoner, når det gjelder friluftsliv i skolen og kroppsøving (Leirhaug & Arnesen, 2016). Derfor ønsker jeg å undersøke elevers oppfattelser av naturopplevelse, og videre relatere deres oppfattelser opp mot læreplanen. Masteroppgavens teoretiske grunnlag fremhever naturopplevelsens posisjon i både gjeldende og ny læreplan. Deretter trekkes naturfilosofi og forholdet til natur inn. Det danner et teoretisk rammeverk som gir gode betingelser for å relatere naturopplevelser til læreplanen. Kvalitativ metode ble valgt med utgangspunkt i problemstilling. Data ble samlet inn gjennom observasjon av to undervisningsøkter i friluftsliv og fokusgruppeintervju. Observasjonen ble gjennomført i én klasse (n=32), mens fokusgruppeintervjuene bestod av tre grupper fra to klasser (n=20). I resultat- og diskusjonsdelen kommer det frem at elevene har rike og varierte oppfattelser av naturopplevelse. Deres beskrivelser av selve naturopplevelsen blir oppsummert i fem punkter: naturens estetikk, sanselig relasjon, emosjonell relasjon, kroppslig møte, frihet og avkobling. I likhet med tidligere studier innenfor friluftsliv i skolen (Abelsen & Leirhaug, 2017), vektlegger elevene en sosial dimensjon ved friluftsliv. Det kommer frem en oppfattelse av at naturopplevelsen har betydning for mellommenneskelige og sosiale prosesser. Flere av elevene er innom tematikk som relateres til livslang bevegelsesglede. Deretter omtales og diskuteres naturopplevelser i forbindelse med mobiltelefon. Temaet så ut til å engasjere, der elevene så både fordeler og ulemper med bruk av telefon relatert til naturopplevelser. Læreplanen vier miljøbevissthet en betydelig del. Ifølge elevene kan vilje til å ta vare på miljøet utvikles ved å gi tilknytning til natur. De ser muligheter til å jobbe tverrfaglig med tematikken og praktisk undervisning og direktemøter blir beskrevet å ha større påvirkningskraft enn teoretisk undervisning. Flere av elevene tenkte på miljøbevissthet gjennom undervisningen og knyttet det blant annet opp mot sporløs ferdsel. Resultat- og diskusjonsdelen viser at deler av innholdet i læreplanen kan ses i lys av økofilosofi, og at elevene kommer med uttalelser som samstemmer med økofilosofi. Der det utrykkes at naturopplevelser og naturnærvær gir motivasjon til å ta vare på natur. Et endret natursyn presenteres som en alternativ inngang i møte med læreplanens intensjoner. Denne vinklingen blir aktualisert gjennom elevenes oppfattelser om at direktemøter med natur kan gi sterkere samfølelse og tilknytning til den.