Brannsikkerhetsnivå på boligbygg med ulik byggeforskrift ved byggetidspunkt

Abstract

Brannstatistikk viser at alder på bygg kan være en faktor for nivået på brannsikkerheten, med for eksempel 1890-bygårdene i Oslo. Det er kjent mer branntilløp i disse gårdene sammenlignet med andre boliger i Oslo, men der slutter god og detaljert informasjon om hvordan alder og type bygg påvirker branntilløp. Alder på bygg, forskrift boligen er ført opp etter og type bygg (enebolig, blokk, lov/forskrift bygget er oppført etter) utgjør sammen en viktig faktor i antall branner som kan forventes over tid. Det er funnet lite forskning som går spesifikt inn på dette temaet. Denne oppgaven ser derfor på hvordan brannstatistikk tilgjengelig kan dele boligbygg i ulike grupper av estimerte byggeforskrifter og boligtyper, og vurdere bygningsmessig brannsikkerhetsnivået på byggene. I tillegg er opplevd brannsikkerhetsnivå for beboere, totalt brannsikkerhetsnivå og hva det omfatter diskutert. Det er konkludert med mulige tiltak og forslag til videre forskning. Oppgaven er begrenset til boligbygg i Oslo kommune med branner fra 1993-2015. Tallgrunnlag ble derfor innhentet med fokus på boligbygg inndelt i alder eller lov og forskrift ved byggetidspunkt, type boligbygg og antall boliger av ulike typer fra ulike databaser tilknyttet brannvesenet, forsikring, boligstatistikk fra myndigheter med mer. Det var forventet å finne en korrelasjon mellom antall branner i talldata fra brannvesen og forsikringsselskap. Det viste seg å være en krevende jobb å sette sammen data til sammenlignbare grupper, og resultatene viste seg å ikke tilfredsstille definerte akseptkriterier satt for korrelasjon. Dette kan grunne i at forsikringssaker kan ha fra 0 til ukjent antall erstatningssaker for hver enkelt brann som brannvesenet har utrykning til. Noen funn i oppgaven var lite bemerkelsesverdige, de eldste byggene i Oslo (1890-gårder og andre bygget før 1924) var de med flest branner/hendelser også etter justering for antall bygg. Mer bemerkelsesverdig var det at resten av boligbyggene i ulike grupper inndelt i forskrifter (merket LOV24, TEK49, TEK69, TEK85, TEK97 og TEK10) hadde sammenlignbare antall branner/hendelser. Ved beregning av det som er beskrevet som bygningsmessig brannsikkerhetsnivå (det som kan måles med forskrifter og brannhendelser) fortsetter de aller eldste byggene å være på toppnivå i dårligst bygningsmessig brannsikkerhetsnivå, mens TEK97 følger uventet etter. Det er vurdert boligbranner fra 2016-2018 i tillegg for å se på trender etter 2015 grunnet et hopp i antall erstatningssaker etter 2014 som gjorde resultater fra 2015 vanskelig å vurdere. 2015-2018 ble vurdert for å se om 2015 var et avvik/uteligger eller en ny trend. Det viste seg å være begynnelsen på en ny trend med et klart skille mellom 2014 og 2015. Her er det funnet data som antyder at TEK10 kan følge etter TEK97 i utvikling av dårligere bygningsmessig brannsikkerhetsnivå enn tidligere brannforskrifter, men det er ikke gjort fullstendige analyser på disse dataene. Denne videre negative utviklingen av bygningsmessig brannsikkerhetsnivå i nye bygningsforskrifter er heller ikke forventet, og bør gi en vekker til nærmere arbeid rundt dette temaet. Endring i nye regelverk og innføring av nye sikkerhetstiltak som oppleves effektive er å forvente å føre til færre branner og høyere bygningsmessig brannsikkerhetsnivå. Funn i denne oppgaven tyder på at dette ikke nødvendigvis stemmer. Både gammelt og nytt regelverk bør gjennomgås for å se hva som fungerer og hva som ikke fungerer. Hvorfor de eksisterende punktene i forskrift og veiledning er der, hva de skal oppnå og en dokumentasjon av kryssavhengighet burde gjennomføres. Med dette kan områder i byggeforskrift lokaliseres som ikke kan kuttes ved endringer og områder som har overdekning av tiltak for bygningsmessig brannsikkerhetsnivå. Arbeidet Direktoratet for byggkvalitet starter i 2019 «prosjekt rundt virkninger av regelendringer» [2] med fokus på hvordan endringer i regelverk påvirker byggekostnadene kan derfor virke å angripe problemet fra en side som kan forverre situasjonen da den potensielt ser på kostnader først. IResultatene i oppgaven kan tyde på at nye forskrifter ikke har vesentlig færre branner eller synkende gjennomsnittlig brannerstatning ved skade. Det er vurdert flere hypoteser på hvorfor dette er tilfelle. Bygg kunne muligens vært prosjektert bedre brannteknisk med mer fleksibelt regelverk dersom det var færre spesifikke krav i forskrift, men det krever at det er tilstrekkelig personell tilgjengelig med spesifikk brannteknisk fagkompetanse. Konstruksjonsfeil i byggefase er et problem. Felles for alle boliger er at noen bor der. Menneskelige faktorer og reaksjoner rundt brannsikkerhetsnivå er derfor et tema som er gått dypere inn på. Det totale brannsikkerhetsnivået er ment å beskytte blant annet en stadig økende befolkning som bor hjemme med mobilitetsproblemer som benytter universell utforming, i tillegg til andre utsatte grupper. Med utsatte grupper menes blant annet eldre, uføre, rusavhengige, personer som av ulike grunner får bolig av kommunen. Resultater fra studier er klare på at faktorer som følgende punkter fra en studie [3] er essensielle for å håndtere en krisesituasjon som brann og evakuering: 1. Tillit, at andre som brannvesen, det offentlige, hjemmehjelp og andre er til å stole på. 2. Å stole på seg selv. Å vite hva man skal gjøre og at man klarer å gjøre det. 3. Å stole på noe annet enn seg selv, trygghet i at det rundt fungerer. Ting er som det skal være med bolig og alarmer. For å få til evakuering på egenhånd, slik som fra egen bolig må dette ligge til grunn. Dette inkluderer enkel brannslokking, å vite hvordan å komme seg ut fra egen bolig til sikkert sted og trening på rømning ved brann. Disse funnene understøtter forarbeid til universell utforming, at det ikke kan være bare universell adkomst, det må være tilrettelagt for rømning også. Punkt 2 og 3, å stole at forholdene rundt fungerer for evakuering ved brann, og å stole på seg selv til å komme ut er ikke til stede når det ikke er en mulighet for personer med mobilitetsproblemer å komme seg ut. Rømningsheiser og tilsvarende må ikke bare tillates, det må pålegges i bygg. Det kan sies at universell utforming gjorde brannsikkerhetsnivået for personer med mobilitetsproblemer dårligere, da de nå har tilgang til boliger høyt opp i bygg de ikke selv kommer ut av. Tiltak for å bedre forståelsen av hvordan det totale brannsikkerhetsnivået fungerer i egen bolig bør implementeres. Informasjon om brannsikkerhetsnivå overføres fra byggeprosjekt til eier, til ny eier, til leietager og videre. Det samme gjelder fra gjennomgang av eksisterende bygg for å oppdatere denne informasjonen. Siden papirpermer forsvinner og det kan være vanskelig å forstå fagspråk er et forslag en nasjonal portal for eksempel drevet av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Der kan alle dokumenter fra byggefase (FDV) lagres, samt en obligatorisk informasjonsvideo om boligen og hvordan brannsikkerheten fungerer ligger for beboer med tale i vanlig språk og ikke fagord. Denne oppdateres ved installasjon av nye systemer i boligen og overføres til ny eier ved salg av bolig/leietager. Det brenner like mye i eldre og nye boligbygg viser statistikken som er samlet og bearbeidet i denne oppgaven. For å hindre branner og at færre skal dø i brann er det på tide å jobbe med å øke brannsikkerhetsnivået fra en annen vinkel enn før. Metoden for å differensiere brannsikkerhetsnivå i boligbygg som det er gjort i denne oppgaven kan gi et grunnlag for sammenligning av brannsikkerhetsnivå på lokal geografisk basis, prioritering av tiltaksområder og følge opp status over tid. Undersøkelser om hva boliger fra ulike byggeforskrifter sine problemområder er kan gi en god start for videre arbeid for å spisse tiltak som virker og ikke teppebomber alle boliger med de samme store dyre tiltakene. For å ta et fotball-cup-eksempel; en med brukket ben trenger gips, men det hjelper lite med gips for en som er tørst. Det var forventet å skrive en oppgave om de byggmessige fordelene og høyere totalt brannsikkerhetsnivå ved nyere forskrifter, men slik ble det ikke. Tvert imot kan det virke som at både byggebransjen inkludert brannprosjekterende, entreprenører, byggherrer, myndigheter, brannvesen, forsikringsselskap (og andre glemt her) kan ha sett seg blinde på å sikre boligbygget, og glemt hvordan beboeren fungerer i boligen etter innflytting.