Hvordan varierer det samlede brannsikkerhetsnivået i nyere regelverk for boligblokker?

Abstract

I henhold til oppgraderingsplikten (§ 8 forskrift om brannforebygging) skal alle byggverk som er oppført før 1985 oppgraderes til et minstenivå gitt av de samlede kravene i Byggeforskrift 1985 (BF 85). Det er også mulig å velge nyere byggeregler som referansenivå. Alle nyere regelverk, fra BF 85 til dagens Byggteknisk forskrift (TEK 17), blir i dag ansett som akseptable sikkerhetsnivå med tanke på brannsikkerhet i byggverk. I Byggteknisk forskrift (TEK 10) ble det innført nye tiltak som blant annet automatisk slokkeanlegg og heldekkende brannalarmanlegg i de fleste boligblokker som følge av universell utforming. Tanken bak innføringen av kravene var å motvirke en økt risiko forbundet med aldersutviklingen. Det er et ønske fra regjeringen om at flere eldre skal bo lengre hjemme, samtidig er eldre overrepresentert i dødsbrannstatistikken. Formålet med oppgaven er å undersøke hvordan det samlede brannsikkerhetsnivået varierer i nyere regelverk1 for boligblokker inntil åtte etasjer, og hvilken påvirkning aktive tiltak som automatisk slokkeanlegg og brannalarmanlegg har på sikkerhetsnivået. For å svare på problemstillingen er det først foretatt et litteraturstudium for å kartlegge forskjeller i nyere regelverk. Videre er enkelte forskjeller tatt inn i en casestudie, der indeksmetoden FRIM-MAB ble brukt for å undersøke hvordan forskjellene påvirker sikkerhetsnivået. Resultatene i FRIM-MAB viser at sikkerhetsnivået ikke nødvendigvis vil øke kronologisk med nyere regelverk. Det er lite variasjon i krav i regelverkene for boligblokker før TEK 10. Forskjeller i krav er stort sett relatert til passive tiltak. Det er først i TEK 10 det blir merkbare forandringer, med innføringen av aktive tiltak som heldekkende brannalarmanlegg og automatisk slokkeanlegg