Samspillet mellom romlig- og sosial segregering i bydeler og nabolag i Bergen

Abstract

Bergen kommune ønsker mangfoldige bydeler og nabolag. Enkelte bydeler har utfordringer og faren er at områdene skal bli isolert fra storsamfunnet. Derfor er det viktig med byrom som er trygge. Tiltak som attraktive møteplasser og et variert bomiljø vil skape gode oppvekstsvilkår. Oppgaven har forsøkt å finne ut hvordan de fysiske omgivelsene henger sammen med sosial segregering og hva som kjennetegner såkalte «integrerte» og «segregerte» bydeler. En case-studie har blitt gjennomført i bydelene Laksevåg og Sandviken. Begge områdene er unike med sterk stedsidentitet, planlagt og konstruert under forskjellige planleggingsidealer. Analysene påpeker at romlig segregering skaper sosial segregering. En bydel med lave integrasjonsverdier i gatenettverket (Choice med lav metrisk radius utslagsgivende), samt veier og gater basert for kjøretøystrafikk, dominans av frittstående eneboliger og blokkbebyggelse, er sonedelt og har mer hærverksforekomster, har oftere flere tomme gater. Kvinner ser ut til å holde seg unna slike områder. Parameterne bidrar til sosial segregering. Jevn fordeling av alle aldersgrupper, kjønn og aktivitet eksisterer i områder som er i større grad romlig integrerte. Enkelte gater og områder avviker fra teorien og lokale faktorer blir da avgjørende. Gatenettets form og sosial kontroll ser ut til å være viktige faktorer. Gatestruktur ser ut til å legge premissene for hvordan fotgjengere benytter gater, og derfor livet i gatene og folks trygghetsfølelse. Funn i studien samsvaren godt med tidligere resultater fra andre case-studier i andre land. Ulike tiltak kan benyttes av offentlige og private aktører i planleggingsfasen for å bekjempe segregeringstrenden.