Dialog for miljø - I valgfaget Natur, miljø og friluftsliv på ungdomstrinnet

Abstract

Innføringen av læreplanverket kunnskapsløftet i 2006 var et resultat av kunnskapssamfunnets økte behov for kunnskap og kompetanser. I 2020 gjør ny læreplan sitt inntog, da med bakgrunn i å skape en dybdeforståelse innen kunnskaper og kompetanser som behøves i fremtidens samfunn. Skolens mandat er, og vil fortsatt være å utdanne og danne kommende generasjoner til deltakere og pådrivere i et samfunn i fremtiden. I 2006 ble grunnleggende ferdigheter introdusert som redskap for elevenes læring og danning. Samtidig er bærekraftig utvikling en tematikk opptar globalsamfunnet. Dette temaet vil også i høyere grad prege skolenes virksomhet i fremtidens skole. Tverrfaglig arbeid med bærekraftig utvikling vil være en del av fagfornyelsen og innføring av ny læreplan i 2020. Grunnleggende ferdigheter vil med fagfornyelsen også fortsette å være en del av skolenes undervisningspraksis i alle fag i fremtidens skole.

I dagens skole er det et fag som eksplisitt har hatt som mål å utvikle elevenes kunnskap og holdning til bærekraftig utvikling siden innføringen av valgfagene i 2012. Dette er valgfaget Natur, miljø og friluftsliv. Valgfaget Natur, miljø og friluftsliv skal på lik linje med andre fag i skolen inkludere grunnleggende ferdigheter i arbeidet med faget. Blant de grunnleggende ferdighetene, trekkes muntlighet frem som en ferdighet som kan bidra sterkt for kunnskapskonstruksjon, men også i utvikling av forståelse og holdninger. Tidligere forskning viser at muntlige ferdigheter ikke har fått samme prioritering i forskning og nasjonale satsninger. Muntlighet i arbeidet med faglige mål og danningsmål i ulike fag, viser seg også å være lite prioritert. Til gjengjeld er det lite forskning som kan gi svar på hvordan muntlige ferdigheter inkluderes i valgfagsundervisningen. Sett opp mot bærekraftig utvikling som tverrfaglig tema i fremtidens skole, der muntlige ferdigheter også skal inkluderes, er formålet med dette prosjektet å undersøke hva lærere i valgfaget på ungdomstrinnet forteller om sin undervisningspraksis henhold til miljødimensjonen innen bærekraft forståelsen. I tillegg vil et fokus være hvordan muntlige ferdigheter og dialog kan bidra i elevenes danning mot det miljøbevisste mennesket. Problemstillingen som ligger til grunn for dette prosjektet lyder dermed som følgende: Hva forteller lærere om bruk av dialogisk undervisning knyttet til miljødimensjonen i sin undervisningspraksis i valgfaget natur, miljø og friluftsliv?

For å innhente kunnskap i sammenheng med prosjektets problemstilling og formål, ble fire lærere i valgfaget Natur, miljø og friluftsliv på ungdomstrinnet intervjuet. Noen hovedfunn viste at lærerne hadde ulik tilnærming til undervisning i valgfaget. Videre kom det frem at bruk av uterommet som læringsarena var noe lærerne var opptatt av i sin undervisningspraksis i valgfaget. Lærerne opplevde en sammenheng mellom det å oppleve naturen og engasjement for natur og miljøutfordringer. Likevel erfarte lærerne et begrenset handlingsrom i tilknytning til bruken av uterommet. Utfordringene og begrensningene lærerne opplevde i tilknytning til bruken av uterommet som læringsarena ble nevnt til å være vurderingen i faget og de organisatoriske rammene rundt faget. Lærerne opplevde også at valg av innhold i undervisningen i valgfaget var viktig å knytte til elevenes nærmiljø, i arbeidet med miljøproblematikk. Inkluderingen av muntlige ferdigheter i valgfagsundervisningen var ikke noe lærerne bevisst prioriterte, men til gjengjeld opplevde lærerne i den praktiske utførelsen at faget kunne bli dialogbasert. I tillegg til dette erfarte lærerne at de kunne benytte elevenes kunnskaper, undringer og spørsmål som utgangspunkt i for dialogisk undervisning.

Funn i prosjektet samsvarer med tidligere forskning som hevder at lærere opplever ulikt handlingsrom i valgfagene, og at gjennomføringene av fagene har en sammenheng med lærernes egen interesse og kompetanse. I tillegg er det en sammenheng med tidligere studier som sier at muntlige ferdigheter er en mindre prioritert ferdighet i skolefagene. I tråd med teoretisk rammeverk kan funn likevel tyde på at arbeid med elevenes holdninger for miljø og danning mot det miljøbevisste mennesket, kan styrkes gjennom valg av uterommet som læringsarena, konkretisering av innhold og utvikling av forståelse ved bruk av dialog som arbeidsmetode med undervisningens innhold.

Det er behov for flere studier av undervisningspraksiser i forbindelse med arbeidet med miljø og bærekraft i skolen, særlig i sammenheng med innføringen av ny læreplan i 2020. Her kan det også vært hensiktsmessig å studere hvordan lærere fremstiller natur, og av menneskers plass i naturen, i undervisningspraksiser, i aktiviteter og ikke minst i muntlige uttrykk. The NatCul Matrix kan benyttes som et verktøy til å bevisstgjøre og reflektere omkring fremstilling av natur i undervisningen, og som et verktøy i sammenheng med didaktisk planlegging og undervisningspraksis i arbeidet med miljø og bærekraft.