Danning i kroppsøvingsfaget?

Abstract

Skolefaget kroppsøving har de siste årene blitt kritisert for å være et fag med et uklart innhold og kunnskapsobjekt, og et fag for rekreasjon eller «pause» fra en ellers krevende skolehverdag. I forbindelse med den pågående fornyelsen den norske skolen står ovenfor, er tematikken på ny aktuell (Kunnskapsdepartementet, 2017). På bakgrunn av at kroppsøvingsfaget ofte har vært oppfattet og praktisert som et aktivitets-, rekreasjons- og idrettsfag, hevder flere at fagets status som et dannings- og læringsfag er blitt marginalisert (Kirk, 2010; Ommundsen, 2013; Borgen & Engelsrud 2015; Redelius et al., 2015). En svekking av fagets lærings- og danningsdimensjon har bidratt til at de pedagogiske aspekter ved faget er blitt underkommunisert, og da heller ikke blitt oppfattet som en del av fagets legitimeringsgrunnlag (Ommundsen, 2013, s.2). Hvis faget ikke klarer å fremstå med et tydligere læringsutbytte, står det i fare for å miste sin relevans i skolen.

Flere er kritisk til at dagens skole er for opptatt av en teoretisk kunnskapsformidling. I anstrengelsen etter å tilrettelegge for bedring av resultat i de teoretiske fagene, kan det virke som skolens overordnede danningsmål blir satt til side (Engebretsen, 2016, s.95). Denne studien tar utgangspunkt i Klafkis (2001) forståelse av allmenndannelse, hvor Klafki hevder at helheten i skolens undervisning og virksomhet bør ha læringsfokus på flere arenaer enn det kognitive. Dannelse som didaktisk begrep skal bidra til at undervisningen utfordrer elevene kognitivt, emosjonelt, sosialt, praktisk og kroppslig, og bidra til å klargjøre undervisningens verdigrunnlag (Engebretsen, 2016, s.107). Elevene skal erfare hvordan ferdigheter, kunnskap og holdninger som tilegnes i kroppsøvingsfaget kan anvendes i en større sammenheng, i et demokratisk fellesskap også utenfor skolen (Engebretsen, 2016, s.113).

Læring og danning er komplekse fenomen. Denne studien viser at også danning og læring i kroppsøvingsfaget kan være vanskelig, og at det spesielt fra elevenes perspektiv kan virke noe uklart hva de skal lære i faget. For å besvare problemstillingen har det derfor vært nødvendig med et teoretisk rammeverk for å avgrense begrepene «danning», «dannelse» og «læring». Dette er gjort ved å benytte Klafkis (2001) syn på dannelse. Jeg har anvendt litteratur som benytter læringsbegrepet, men det er plassert innenfor en danningstenkning i lys av Klafki.

Ved å gjennomføre en kvalitativ undersøkelse har jeg vist hvordan fire elever og fire kroppsøvingslærere på Vg3 reflekterer omkring sin forståelse av, og erfaring med, danning i kroppsøvingsfaget. Resultatene viser at elever og lærere har en noe ulik forståelse av danningsbegrepet. Lærerne fremhever noen danningsaspekt i kroppsøvingsfaget, mens elevene har lite kjennskap til begrepet. Med utgangspunkt i Klafkis (2001) med- og selvbestemmelse og solidaritet, viser resultatene at de tre evnene blir viet relativt liten oppmerksomhet. Med- og selvbestemmelse forbindes med egentrening, nivådeling og bestemmelse av fagets innhold, hvor lærerne vektlegger det flertallet ønsker. Elevenes forhold til begrepene kan ses i sammenheng med at ballspill blir viet stor plass i faget, hvor tilhengerne opplever med- og selvbestemmelse, mens elevene som har et negativt forhold til det, i liten grad opplever med- og selvbestemmelse. Solidaritetsbegrepet virker å betraktes synonymt med fair play, hvor lærerne er opptatt av å poengtere viktigheten av dette.

Resultatene viser at refleksjon omkring dannings- og læringsaspekt i faget blir utelatt til fordel for aktivitet. Funnene indikerer at elevene (og tidvis lærerne), ser på kroppsøvingsfaget med bakgrunn i et instrumentelt læringsutbytte: Det de lærer bidrar til god helse, et høyere aktivitetsnivå og bedre prestasjoner i idrett. Samtidig har de en klar oppfatning av hva faget ideelt sett bør inneholde av danningskvaliteter. Deres uttalelser viser at faget skal romme en bred læringsplattform, hvor de inkluderer aspekter som kroppslig læring, idrettsferdighet, sosial kompetanse, kunnskap om egentrening og betydningen av å være i aktivitet. Funnene viser at alle aspektene ved faget er av relevans for elevenes dannelse, men det kan synes at fagets bredde først vil få betydning når læreren evner å ha et overordnet danningsperspektiv på undervisningen. Skal undervisningen ha en dannende effekt, må elevene vite hva som er mål og hensikt med aktiviteten, ikke bare hva de skal gjøre. Hvis danningsbegrepet inkluderes i undervisningen, kan faget bidra til å utvikle og formidle verdier hos elevene viktig i et samfunnsperspektiv. På den måten kan faget oppfylle Klafkis (2001) danningsmål, dybdelæring-og livsmestringsbegrepene samt sluttmålet for opplæringen i skolen.

Selv om studien bidrar med refleksjoner og forståelse av danning i kroppsøvingsfaget, viste debatten i forbindelse med fagfornyelsen at det fortsatt er uenighet om fagets innhold blant de som utdanner fremtidens lærere. Da studien har en noe vid tilnærming, kan videre forskning derfor gå i dybden på de dannings- og læringsperspektiver jeg fant fremtredende.