Stress, mestring og fysisk aktivitet blant elever i videregående skole

Abstract

Bakgrunn: Relativt mange av dagens ungdommer rapporterer at de opplever et høyt nivå av stress knyttet til skole og skoleprestasjoner. Andelen unge som rapporterer om psykiske helseplager ser også ut til å øke. Flere studier tyder på at skolerelatert stress er nært forbundet med psykiske plager. Vi vet også at fysisk aktivitet kan være med på å fremme god fysisk og psykisk helse. Tidligere forskning indikerer at regelmessig fysisk aktivitet kan fungere som en stressbuffer som bedrer individets evne til å håndtere krav og belastninger. På denne måten kan det tenkes at fysisk aktivitet har en beskyttende effekt i forbindelse psykososialt stress.

The Cognitive Activation Theory of Stress (CATS) er oppgavens teoretiske rammeverk. Hensikt: Hovedformålet med denne studien er å undersøke om det er sammenhenger mellom skolelevers selvrapporterte stressnivå, stressforståelse, press og opplevelse av mestring, og om det er forskjeller mellom elever som har et høyt, moderat eller lavt fysisk aktivitetsnivå på disse variablene. I tillegg vil forskjeller mellom jenter og gutters rapportering av stress, stressforståelse, press og mestring også bli kartlagt.

Metode: 171 elever (56 gutter og 115 jenter) fra 2. (n= 85) og 3. (n = 86) trinn på en videregående skole i Bergen deltok i en spørreundersøkelse. Spørreskjemaet inneholdt blant annet spørsmål om demografiske variabler, karakterer, helse, fysisk aktivitet, stress og stressforståelse (Stress Mindset Measure (SMM), generell mestringsforventning (The Generalized Self- Efficacy Scale (GSES) og mestring, hjelpeløshet og håpløshet (Theoretically Originated Measure of Cognitive Activation Theory of Stress (TOMCATS)).

Resultat: Deltakerne hadde høye karakterer og rapporterte en moderat mengde stress. Skole var den viktigste årsaken til stress i livet deres. Jentene skåret signifikant høyere enn guttene på stressnivå, opplevd press, hjelpeløshet og håpløshet, samtidig som de hadde en mer negativ stressforståelse og lavere skår på mestring. Det var moderate, signifikante korrelasjoner mellom stressforståelse og press, mestring, hjelpeløshet og håpløshet, hvor deltakerne som hadde mest positiv stressforståelse, også rapporterte om mindre press, høyere mestring og lavere skåre på hjelpeløshet og håpløshet. Fysisk aktivitet korrelerte med mestring, hjelpeløshet og håpløshet, hvor deltakerne som rapporterte om mye fysisk aktivitet skåret høyere på mestring og lavere på hjelpeløshet og håpløshet. Deltakerne var i gjennomsnitt fysisk aktive ca. 6 timer i uken utenom skoletiden og nesten halvparten av deltakerne hadde et høyt fysisk aktivitetsnivå. Det var ingen signifikante forskjeller mellom deltakerne med lavt, moderat og høyt fysisk aktivitetsnivå på rapportert stressnivå. Deltakerne med lavt fysisk aktivitetsnivå hadde imidlertid en mer negativ stressforståelse og skåret signifikant lavere på mestring og høyere på hjelpeløshet enn deltagerne med moderat eller høyt fysisk aktivitetsnivå. De skåret også signifikant lavere på håpløshet enn de med høyt fysisk aktivitetsnivå.

Konklusjon: I likhet med andre undersøkelser viste denne studien at skolerelaterte krav og belastninger er en sentral årsak til stress hos ungdommer på videregående skole. Jentene rapporterte mer stress og press sammenlignet med guttene, og hadde en mer negativ stressforståelse og lavere mestringsforventning enn guttene. Resultatene indikerer at det er sammenhenger mellom stress, stressforståelse, press og mestringsforventninger, hvor blant annet det å ha en positiv stressforståelse korrelerte med høy mestringstro. Det var ingen forskjeller i rapportert stressnivå mellom deltakere med lavt, moderat eller høyt fysisk aktivitetsnivå, men de som hadde et høyt fysisk aktivitetsnivå hadde en mer positiv stressforståelse, større mestringstro, og rapporterte mindre hjelpeløshet og håpløshet. Selv om dette er en tverrsnittsundersøkelse hvor kausale sammenhenger ikke kan testes, kan det spekuleres i om mye fysisk aktivitet ikke påvirker rapportert mengde eller nivå av stress, men kan virke som en buffer og bidra til at ungdommer kan håndtere og mestre stress bedre. Det er behov for videre studier av kausale sammenhenger for å undersøke om fysisk aktivitet har en direkte effekt på stressforståelse, mestring, hjelpeløshet og håpløshet.

Utvalgets homogenitet kan begrense funnenes overførbarhet, og det er derfor ønskelig med flere studier blant et større og mer heterogent utvalg av ungdom og unge voksne.