Miljøbevissthet i undervisningen på yrkesfaglig friluftsliv i den videregående skolen - En kvalitativ studie av læreres oppfatninger og elevenes erfaringer

Abstract

Vi står ovenfor store miljøutfordringer på hele kloden i dag. I regjeringens arbeid med de store miljøutfordringene, er kunnskap om miljøet trukket frem som en viktig faktor for å løse disse utfordringene. Miljølære og kunnskap om miljøet har vist seg å påvirke holdningene til miljø og natur positivt. Forskning viser at det er en sammenheng mellom det å være glad i naturen, og det å ha et ønske om å ta vare på den.

Det å få nærhet til natur kan skje på mange måter, en måte er å være ute, fysisk tilstede, i varierende kultur- og naturlandskap. I en nordisk kontekst er friluftsliv definert som opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse.

I Norge står friluftslivsaktiviteter sterkt kulturelt. Friluftsliv som en tilnærming til økt fysisk aktivitet har også en sterk tradisjon i Norge. Det er hevdet at det er en allmenn forståelse om at det norske friluftslivet er miljøvennlig, og at det å drive med friluftsliv gir deltakeren et ønske om å ta vare på naturen. Siden 70-tallet har friluftslivet i Norge vært preget av et økologisk perspektiv, der store opplevelser med små midler har vært målet.

I den obligatoriske grunnskolen kom aktiviteten friluftsliv inn som et emne i læreplanen av 1974. I denne studien har jeg utforsket friluftsliv i skolen, i videregående skole på yrkesfaglige utdanningsretningen friluftsliv. Denne utdanningsretningen er en del av naturbruksutdanning ved noen videregående skoler i Norge.

Med utgangspunkt i kvalitative data som observasjon og intervju av lærere og elever, var hensikten med studien å undersøke om, og i hvilken grad, miljøbevissthet var en del av undervisningen på yrkesfaglig friluftsliv. Problemområdet i studien fokuserer på lærernes oppfatninger og gjennomføring av undervisning med tanke på miljøbevissthet som del av undervisningen i friluftsliv, samt elevenes erfaring med undervisningen. Problemstillingen er: Hvordan oppfatter og gjennomfører lærere i videregående skole undervisning i friluftsliv? Hvordan vektlegges miljøbevissthet av lærerne, og hvordan erfarer elevene undervisningen?

For å belyse problemområdet går jeg inn på friluftslivets historie, friluftsliv i skolen, og jeg bruker læreplanteori for å kunne svare på problemstillingen. Miljøbevissthet er sentralt, og her handler det om miljødimensjonen som en del av bærekraftig utvikling. Det vil si å ta vare på klimaet og naturen som en fornybar ressurs for mennesker.

Med utgangspunkt i læreplanteori, teori om miljøbevissthet og bærekraft, den didaktiske relasjonsmodellen og empiri, drøfter jeg mulige sammenhenger mellom lærernes oppfatning av miljøbevissthet og deres gjennomføring av undervisning. I tillegg ser jeg dette sammen med data som løfter frem hvilke erfaringer elevene har etter undervisningen. Jeg benyttet tematisk analyse av mine data og kom frem til fem kategorier som drøftingen baseres på, det er: «bevissthet på omgivelser», «utstyr og gjenbruk», «nærfriluftsliv», «natur og vær» og «miljøbevissthet og søppel». Under hver av disse overskriftene diskuteres lærenes oppfatning og gjennomføring av læreplanen, samt elevenes erfaringer.

Noen hovedfunn viser at lærerne i stor grad er bevisste på miljøaspektet når de foretar ulike valg, planlegger og gjennomfører undervisning. Det ble observert miljøbevisste handlinger og utsagn på observasjonsøkten, selv om miljøbevissthet ikke var en del av undervisningsplanen jeg studerte. I intervjuene kom det frem at miljøbevisste handlinger og utsagn i stor grad var gjennomtenkte fra lærernes side. Lærerne er tydelige på at miljødimensjonen er viktig, men at det er svært mange andre temaer de jobber med. Miljøfokuset kommer derfor inn der det blir naturlig.

Elevene gav uttrykk for at de fikk undervisning som vektlegger miljødimensjonen ved friluftsliv, og de fortalte at de er blitt mer bevisste på at det å drive friluftsliv må gjøres med respekt for naturen, miljøet og alt liv. Elevene fremsto som innforstått med valg, handlinger og utsagn fra lærernes side, og begrunnet i stor grad disse på samme måte som lærerne. Det kom tydelig fram at miljøbevissthet er noe det jobbes med ved den skolen jeg studerte, innenfor de læreplannivåene jeg utforsket.

I en avsluttende drøfting ser jeg noen av mine funn i lys av en økokritisk analysemodell med en hensikt om å utforske informantenes natursyn. En økokritisk tilnærming til naturen, innebærer å se menneskets plass i naturen og utforske fremstillingen av natur. Denne fremstillingen kan være økosentrisk, et helhetlig syn på at alt liv har lik verdi, eller antroposentrisk, et menneskesentrert syn på naturen. Hvilke natursyn man står i, fremstiller i sin undervisning eller erfarer som elev, kan være med å forme en bevissthet om forholdet mellom natur og menneske og en bevissthet rundt miljø og natur.