Roller og rollefunksjonar i detektivforteljingar for barn

Abstract

Denne masteroppgåva undersøkjer om det finst faste roller i venegjengane i detektivforteljingar for barn. Oppgåva ser og på rollene sine funksjonar både for venegjengen og for plottet. Å sjå på samansettinga av ulike literære karakterar i slike venegjengar kan seie oss noko om kva venegjenger og typar roller barnelesaren møter i barnedetektivsjangeren, samt om venegjengane kan sjåast på som realistiske. Venskap og samhald er noko mange barn kjenner seg att i og for å skape ei realistisk forteljing er det difor viktig at karakterane har ulike eigenskaper, altså kan sjåast på som ulike roller i gjengane, og at desse rollene utfyller kvarandre. Materialet for oppgåva er tre detektivforteljingar for barn, Fem på skattejakt ([1942] 2018) av Enid Blyton, Betongrosene og de falske nøklene ([1977] 1984) av Olov Svedelid og Salamandergåten (2012) av Jørn Lier Horst. I desse bøkene speler venegjengen og det «kollektive vi-et» ei viktig rolle i etterforskinga av lovbrotet/mysteriet som er til stades i forteljinga. Teori om detektivforteljingar og gjennomgang av sjangertrekk for barnedetektivsjangeren dannar saman med teori om litterære karakterar og karakterisering det teoretiske grunnlaget for oppgåva og argumentasjonen for metoden. Gjennom strukturert karakteranalyse og deira funksjon er grunnlaget for rollene sett. Karakterane er analysert med utgangspunkt i teori om litterære karakterar og karakterisering henta frå Nikolajeva (2001, 2003) og Lothe (2003). Funna etter analysen viser at det eksisterer visse roller i venegjengane i detektivforteljingar for barn. Rollene er fastslått på grunnlag av samanfallande karakteristiske trekk hjå karakterar i dei ulike bøkene. Dei fire rollene som er fastslått er Initiativtakaren, Hjernen, Atterhaldaren og Hjelparen.