Samarbeid i norske brannvesen: Hvordan samarbeides det mellom forebyggende og beredskap?

Abstract

Denne oppgaven tar for seg temaet samarbeid. Mer spesifikt tar den for seg samarbeid mellom de to avdelingene forebyggende og beredskap i brannvesenet. Regelverket som er gjeldende for brannvesenet skal sikre at enhver kommune har et brannvesen som er organisert, utrustet og bemannet slik at pålagte oppgaver skal kunne utføres tilfredsstillende. Det er fastsatt en del grunnleggende arbeidsoppgaver som blant annet innsats ved brann og andre ulykker, brannforebyggende tilsyn, samt informasjons- og motivasjonstiltak om fare for brann. Både organisering, dimensjonering og forebyggende arbeidsoppgaver skal utføres på bakgrunn av den risiko og sårbarhet som foreligger i området brannvesenet opererer i. Loven definerer at et brannvesen skal ivareta forebyggende og beredskapsmessige oppgaver på en effektiv og sikker måte. Loven definerer også at kommuner skal samarbeide om lokale og regionale løsninger for disse oppgavene, med sikte på best mulig utnyttelse av samlede ressurser. Det har i stort sett alltid vært et forebyggende fokus fra myndighetenes side i form av å prøve å finne og kartlegge hvilke tiltak som har best effekt der risikoen er som størst. Dette for å forhindre tap av både menneskeliv og materielle verdier. Det krever oppdatert og pålitelig statistikk, tilrettelagt regelverk, og en grunnleggende forståelse for hvordan alt henger sammen. Det blir satset mer og mer på forebyggende arbeid og tiltak, for å virkelig nå ut til grupper som er identifisert med høyest risiko i forhold til dødsbranner, såkalt risikogrupper. Det er også et underliggende ønske om at beredskapsmannskaper skal delta mer i dette arbeidet. Alle hendelser og ulykker kan dog dessverre ikke unngås, og man er derfor nødt til å ha et brannvesen som også kan ivareta en best mulig innsats når ulykken først skjer. Kravene i regelverket og det forbyggende fokuset kan, i kombinasjon med den tradisjonelle inndelingen i avdelinger med klare hovedarbeidsoppgaver, medføre noen utfordringer i forhold til fordelingen av ressurser for å imøtekomme samfunnets forventninger til brannvesenet. For å benytte de muligheter og ressurser som i dag ligger til grunn for nasjonalt brannvernarbeid på best mulig måte, er det naturlig med et samarbeid innad i brannvesenet, tross de primære hovedarbeidsoppgavene som er definert. Undersøkelser i forbindelse med denne oppgaven viser at det grunnleggende samarbeidet, basert på en helhetsforståelse, er mangelfullt. Samarbeidet mellom avdelingene per i dag er mer prosjektbasert, med hovedfokus på nasjonale, forebyggende prosjekter. Både regelverk og selve funksjonen av en organisasjon påvirker mulighetene for samarbeid, i større eller mindre grad. Noe situasjonen i Rogaland brann og redning synliggjør. Oppgaven synliggjør en rekke forskjellig forhold som både fremmer og hemmer et samarbeid mellom avdelingene i Rogaland, og situasjonen tilsier at det er et behov for endring eller en justering. Oppgaven synliggjør forslag til både endring og justering, der endringen er mer omfattende og tar for seg organisasjonen helt fra toppen med en revurdering av mål og visjon. Justeringen er noe mer beskjeden men synliggjør noen minimumskriterier for endring, slik at samarbeidet mellom avdelingene kan bli bedre.