Å bevare den demente

Abstract

Tittel: Å bevare den demente. Bakgrunn for valg av tema: Delirium er en alvorlig tilstand som ofte bagatelliseres og er vanskelig å påvise for sykepleiere. Delirium opptrer ofte ved akutte innleggelser ettersom demente er mer utsatt for å få et delirium (Ranhoff, 2014, ss. 453-454; Stubberud, 2013, ss. 71-73). Problemstilling: «Hvordan kan jeg som sykepleier bidra i forebyggingen av delirium hos den demente pasienten med bruk av kartleggingsverktøy og ikke-medikamentelle tiltak?» Metode: En litteraturstudie basert på forskning og litteratur. Resultat: De største årsaksfaktorene bak delirium er alder, komorbiditet, demens og tidligere delirium. Det trengs gode forebyggende tiltak for delirium, og ekstra oppmerksomhet for ivaretakelse av den demente pasienten (Mosk, et al., 2017). Ikke-medikamentelle intervensjoner er viktige elementer i det forebyggende arbeidet grunnet individuell tilpasning (Ford, 2016). De ikke-medikamentelle intervensjonene er avhengig av samarbeid, tidlig deltakelse og klare arbeidsroller for gode resultat (Martínez et.al., 2017). Det trengs flere og bedre kartleggingsverktøy for å kunne påvise delirium hos den demente pasienten. Confusion Assessment Method (CAM), utmerker seg som et lovende kartleggingsverktøy (Mosk, et al., 2017). Ikke-medikamentelle multikomponenete intervensjoner bør implementeres i spesialisthelsetjenesten som en del av praksisen ved demens. Det bør forskes ytterligere på tilspissing av ikke-medikmanetelle intervensjoner (Martinez, Tobar, & Hill, 2015). Konklusjon: Helsepersonell står overfor store utfordringer i det forebyggende arbeidet av delirium. Reduserte utvalg av kartleggingsverktøy og usikre resultat av tiltak gjør oppgaven vanskelig. Gjennom samarbeid om bruken av ikke-medikamentelle tiltak, og ivaretakelsen av den dementes integritet kan pasientens utsikt bedres (Stubberud, 2013, s. 75).