Vurdering for å betre; Demens og ernæring i heimesjukepleien

Abstract

Tittel: Vurdering for å betre; Demens og ernæring i heimesjukepleien. Bakgrunn for val av tema: I møte med ulike personar med demens sjukdom i heimesjukepleien, på tilsyn for å minna på måltid, var det sjeldan eg såg pasientane ete. Difor byrja eg å undrast om pasientane fekk tilstrekkeleg næring. Problemstilling: Korleis kan sjukepleiar vurdera, for å betre ernæringsstatus hjå personar med demens i heimesjukepleien?. Metode: Oppgåva er ein litteraturstudie som tar utgangspunkt i tidlegare forsking og litteratur, for å få svar på problemstillinga. Oppsummering av funn: Funn i forsking synte at personar med demens sjukdom var i risiko for underernæring, samt at tilsette og pårørande måtte vera kjend med risikofaktorar. Kartlegging kunne kombinerast med andre oppgåver i heimen. Pasientane følte seg ivaretatt av dei tilsette ved veging. Tverrfagleg arbeid var viktig, men utfordringar knytt til at pasientane gløymde kva dei hadde ete og drukke. Bruk av enkle standardiserte kartleggingskjema burde nyttast i delte bustader. Tilsette ynskja meir kunnskap om ernæring. Mange mangla rutinar for vurdering og hadde lite dokumentasjon. Pårørande følte dei fekk lite informasjon av dei tilsette og at det var eit behov for opplæring. Fokus på matvarer og ete miljø for å fremje måltida, samt fingermat og mat som var lett å tyggje kunne betre matinntaket. Konklusjon: Mykje kan tyde på at det er eit behov for tverrfagleg arbeid, samt opplæring, kunnskap og kompetanse i heimesjukepleien. Samt opplæring og informasjon til pårørande, som er ein viktig ressurs for både pasienten og heimesjukepleien. Modell for kvalitetsforbetring, nyttast for å implementere rutinar, for kartlegging på arbeidsplass.