Norsk- og matematikklæreres oppfatning av kroppsøvingsfagets legitimering og verdi

Abstract

I læreplanen for kroppsøving legges det føringer for hva faget skal inneholde og hvorfor. Dette fungerer som et rammeverk for fagets indre og ytre legitimitet og verdi som eget fag i norsk skole. Flere studier viser at det er knyttet flere utfordringer til kroppsøvingsfagets legitimitet og verdi, hvor dette blir oppfattet på ulike og mindre formålstjenlige måter. Dette studiet ønsket å undersøke norsk- og matematikklæreres oppfattelse av fagets legitimitet og verdi. Hensikten var å undersøke ulike måter lærerne oppfatter faget, og om deres oppfattelser samsvarer med nasjonale retningslinjer for hva som ligger i fagets legitimitet og verdi. Utvalget i studien besto av 24 lærere, hvor 13 av de er matematikklærere og 11 er norsklærere fra ulike skoler i Sogn og Fjordane. Forskningstilnærmingen som ble brukt for å undersøke dette er inspirert av fenomenografisk forskning. Dette er både et filosofisk rammeverk som benyttes til forklaring av menneskers oppfattelser av fenomen og en metode som brukes i å undersøke variasjoner i oppfatninger av fenomen. I analysen av intervjuene ble lærernes oppfattelser kategorisert som grunnlag for ulike måter å oppfatte kroppsøvingsfagets legitimitet og verdi på. Resultatet viste at lærerne oppfatter kroppsøvingsfagets legitimitet som pausefag, sosialiseringsfag, helsefag, aktivitetsfag, motorikkfag, og mestringsfag, og fagets verdi ved å vise til variasjon i skolehverdagen, utvikling av dannelse, bedre elevenes helse, lære elevene nye aktiviteter, og at elevene opplever mestring. Funnene viste at norsk- og matematikklæreres oppfattelse av kroppsøvingsfagets legitimering og verdi er i tråd med ytre legitimeringer og instrumentelle verdier av faget. Det som i faglitteraturen beskrives som fagets primære legitimering og fagets egenverdi, er ikke like utbredt blant lærernes oppfattelser.