Frisklivssentralers effekt på fysisk aktivitet og sosial omgang

Abstract

Bakgrunn: Frisklivssentraler (FLS) er en kommunal helsetjeneste som tilbyr veiledning og oppfølging av personer med behov for livsstilsendring. Sosial omgang er en del av menneskets primære behov, og vil være en essensiell del av FLSer sitt tilbud da gruppetrening står sentralt. Litteraturen forteller at fysisk aktivitetsnivå og sosial omgang er tilknyttet. Det er imidlertid begrenset med kunnskap om FLSers funksjon som aktør for livsstilsendring, og hvorvidt det finnes en sammenheng mellom fysisk aktivitetsnivå og sosial omgang for deltakere ved FLSer. Hensikt: Denne studien ønsket å undersøke om livsstilsintervensjonen som tilbys ved norske FLSer hadde en effekt på fysisk aktivitet og sosial omgang, og om det er sammenheng mellom endringer. Det ble i tillegg undersøkt om det var forskjeller mellom deltakere som spesifikt deltok på FLS sine gruppetreninger versus deltakere som utførte aktivitet hos andre aktører eller som egentrening. Metode: Ved oppstart og etter tre måneder fylte deltakere ut spørreskjema (inkludert tre spørsmål om sosial omgang) og gikk med akselerometer i én uke, som objektivt måler aktivitetsnivå. Om deltaker utførte aktivitet hos FLS, gjennom andre aktører eller som egentrening, ble registrert prospektivt av ansatte ved FLS sammen med deltakeren. T-­‐tester ble benyttet for å undersøke endringer over tid og forskjeller mellom grupper for kontinuerlige variabler, mens ikke-­‐parametriske tester ble benyttet for kategoriske variabler. Samvariasjon ble vurdert med Spearman´s rho korrelasjonskoeffisient. Resultat: Jeg inkluderte 284 deltakere i studien. Resultatene viste at intervensjonen hadde statistisk signifikant effekt på fysisk aktivitet og sosial omgang etter tre måneder. Signifikant korrelasjon mellom endring i skritt og endring i sosial omgang viste en tendens til samvariasjon. Deltakere på FLS-­‐aktivitet hadde en noe større positiv endring i fysisk aktivitet og sosial omgang sammenlignet med de som ikke deltok på FLS-­‐aktivitet, men forskjell i endring var ikke signifikant mellom gruppene. Konklusjon: FLS øker deltakeres fysiske aktivitet og bedrer sosial omgang etter en oppfølgingsperiode på tre måneder. Det ser ikke ut til at det er avgjørende å delta på FLSers gruppetreninger for å oppnå endring i fysisk aktivitet og sosial omgang. Funnene viser at FLS har effekt på kortsiktig livsstilsendring.