Stress, søvn og måltidsvaner hos elever som driver organisert idrett og elever som ikke driver regelmessig fysisk aktivitet

Abstract

Bakgrunn: Økt bekymring vedrørende psykiske helseplager blant ungdom har fått stor oppmerksomhet den siste tiden. Ungdom rapporterer om økende grad av stress, både i hverdagen generelt og i skolesammenheng. Samtidig sover ungdom mindre nå enn det de gjorde før, og søvnsykdommer som insomni rapporteres hyppigere enn tidligere. Når det gjelder måltidsvaner varierer inntaket av ulike måltider i stor grad mellom ungdom. Dette kan bidra til økt risiko for fedme og overvekt, som igjen kan føre til inaktivitet og forstyrret syn på egen kropp. I overgangen fra ungdomsskole til videregående skole får elever muligheten til å søke ulike fordypningslinjer på bakgrunn av karaktergjennomsnitt, egne interesser og mål for fremtiden. Noen velger å satse på egen idrett, og velger toppidrettslinjer for å kombinere idrett med akademia. Det er interessant, og ikke minst viktig å undersøke hvilke konsekvenser disse valgene kan få, og hvordan fysisk aktivitetsnivå påvirker elevenes helse og livskvalitet. Problemstilling: Hvilke forskjeller er det mellom elever som driver toppidrett og elever som ikke driver organisert trening når det gjelder opplevd stress og skolestress, symptomer på insomni, måltidsvaner og forhold til slanking? Metode: Datamaterialet som ble benyttet i denne masteroppgaven er en del av et større, longitudinelt samarbeidsprosjekt med Universitetet i Bergen som ansvarlig institusjon. Denne masterstudien tok utgangspunkt i første målepunkt og kategoriseres derfor som en tverrsnittsundersøkelse. Utvalget besto av elever fra fem ulike ungdomsskoler i Hordaland som hadde søkt seg til videregående opplæring, født i 2001. De 97 elevene som deltok (42 gutter og 55 jenter) ble delt inn i to grupper: idrettsgruppen (n= 46) og kontrollgruppen (n= 51). Idrettsgruppen besto av elever som hadde søkt toppidrettslinjer og hadde et høyt ukentlig aktivitetsnivå (12,6 ± 4,4 timer). Kontrollgruppen besto av elever som drev mindre enn 5 timer fysisk aktivitet i uken (1,9 ± 1,8 timer), og ikke hadde søkt toppidrettslinjer. Data ble samlet inn gjennom spørreskjema som ble levert tilbake etter en uke. Resultatene ble plottet inn i SPSS for videre analyser. Det ble gjennomført uavhengige t-tester, khikvadrattester og Pearsons korrelasjonsanalyse for å undersøke om det var signifikante forskjeller eller sammenhenger i dataene. Resultat: Uavhengig t-test viste ingen signifikante forskjeller mellom gruppene i høyde, vekt og BMI. Derimot rapporterte idrettsgruppen signifikant høyere karaktergjennomsnitt (t=2,080, p=0,041), og mer fysisk aktivitet (i timer) i-, og utenom skoletiden (p=0,001, p=0,001) enn kontrollgruppen. Uavhengig t-test viste at kontrollgruppen rapporterte signifikant høyere grad av opplevd stress (Perceived stress scale-10) i hverdagen, enn elevene som drev toppidrett (t=-2,892, p= 0,005). Når det gjaldt skolestress viste khikvadrattest ingen signifikante forskjeller mellom gruppene (X2= 0,115). Uavhengig t-test viste at kontrollgruppen rapporterte signifikant høyere grad av insomni (Bergen insomnia scale, BIS) enn idrettsgruppen (t=-3,996, p= 0,001). Videre viste også fire av seks enkeltspørsmål i BIS signifikante forskjeller mellom gruppene, der kontrollgruppen rapporterte høyest sumskåre på samtlige. Kontrollgruppen rapporterte signifikant sjeldnere inntak av frokost (X2=0,007), lunsj (X2=0,001) og kveldsmat (X2=0,001) enn idrettsgruppen. Middagsmåltidet viste ingen signifikante forskjeller (X2=0,112). På spørsmålet «prøver du å slanke deg?», viste resultatene signifikant forskjell mellom gruppene (X2= 0,008), der kontrollgruppen rapportere om flere som slanket seg (28 %) enn elevene i idrettsgruppen (4 %). Konklusjon: Ungdom med høyt fysisk aktivitetsnivå og deltakelse i organisert idrett viste lavere grad av generelt stress i hverdagen, og lavere grad av insomni. Det viste seg også at fysisk aktiv ungdom rapporterte mer kontinuerlig inntak av frokost, lunsj og kveldsmat, i tillegg til at færre elever som drev toppidrett prøvde å slanke seg. Det kan tyde på at fysisk aktivitetsnivå, og det å drive organisert idrett på fritiden fører lavere grad av stress, bedre søvn, gode måltidsvaner og bedre kroppsbilde blant elever i 16 års alderen. Implikasjoner: Den foreliggende masteroppgaven bidrar til innsikt til hvordan høyt fysisk aktivitetsnivå kan fungere modererende på en rekke helsefaktorer. Resultatene gir anledning til å implementere viktig kunnskap inn i relevante skolefag tidlig, for å redusere risikoen for negative helseplager senere i livet. Hensikt: Formålet med denne studien var å undersøke om elever som hadde søkt toppidrettslinjer og hadde et høyt fysisk aktivitetsnivå opplevde grad av stress, skolestress og søvnutfordringer annerledes enn mindre aktive elever. Det var en del av problemstillingen å undersøke om det viste seg å være ulikheter i måltidsvaner og forhold til slanking mellom disse to gruppene.