Kroppsøvings- og idrettslæreres pedagogiske credo

Abstract

Bakgrunn: Tidligere forskning hevder at kroppsøvingslærerstudenter i mindre grad er opptatt av pedagogisk grunnlagstenkning, og at kroppsøvingsfaget har hatt en instrumentell prestasjons- og nytteorientert fagpraksis. I tillegg viser forskning at etablerte tanker og ideer omkring kroppsøving- og idrettsfaget forblir uforandret gjennom studietiden. Hensikt: Denne masterstudien undersøker kroppsøvings- og idrettslæreres pedagogiske credo, og synliggjør hvordan lærerens subjektive perspektiver på egen yrkespraksis kommer til uttrykk gjennom deres credotekster. Studiens målsetting er å undersøke hvordan kroppsøvings- og/eller idrettslærere reflekterer omkring sitt pedagogiske credo. Følgende problemstilling er utarbeidet: Hva omhandler kroppsøvings- og idrettslæreres pedagogiske credotekster? Utvalg: 15 kroppsøving- /og idrettslærere fra tre videregående skoler i Hordaland deltok i studien. Forskningsdesign: Denne kvalitative studien baserer seg på refleksjonsnotat som metode. Spørsmålene i refleksjonsnotatet gav lærerne mulighet til å reflektere omkring eget pedagogiske credo. Alle informantene fikk 4-6 dager til å bearbeide egne tanker og uttrykke seg skriftlig. Analyse av datamaterialet: Det empiriske materialet er analysert ved bruk av stegvis-deduktiv induktiv metode. Lærernes narrativer ble kodet, kategorisert og deretter fortolket gjennom en fenomenologisk og hermeneutisk tilnærming. Funn: Fire hovedmomenter ved lærernes pedagogiske credo er fremtredende: (1) lærerne ønsker at elevene skal få oppleve trivsel, glede og mestring, (2) lærerne vektlegger betydningen av det sosiale aspektet, (3) lærernes opplevde utfordringer og (4) lærernes beskrivelser av egen credoutvikling. Drøfting: Lærenes intensjoner om trivsel, glede og mestring samsvarer på dette område i stor grad med læreplanen i kroppsøving og viser i så måte til en annen retning enn forskning og faglitteratur, som peker på en instrumentell og objektiv undervisningspraksis. Det finnes imidlertid få eksplisitte beskrivelser som omhandler selvrefleksjon og identitetsskapelse, hvilket også er en del av fagets formål. Det kan tyde på at lærerne vektlegger et mestringsorientert læringsmiljø, og at lærernes bevissthet omkring det sosiale aspektet er isine yrkesutfordringer pekes det på ytre forhold (organisatoriske og det relasjonelle aspektet). De stiller med andre ord ikke spørsmål ved egen kompetanse i møte med disse utfordringene. Men enkelte lærere skriver derimot at utfordinger har bidratt positivt til deres utvikling som fagpersoner. I den sammenheng forteller omtrent halvparten av lærerne om liten eller ingen credoutvikling. Flertallet av disse er lærere har over 20 år yrkeserfaring, og det kan tyde på at bevissthet omkring egen utvikling har en sammenheng med lærernes utdannelseslengde/-nivå. De lærerne som er bevisst egen utvikling har i dette materialet, mindre fokus på prestasjoner, og vektlegger i større grad mestring og innsats i sine credotekster. En slik endring synes å følge læreplanens utvikling. tråd med utdanningspolitiske føringer og annen relevant faglitteratur. Når lærerne forteller om

Background: research claims that physical education (PE) teacher students are less concerned with fundamental pedagogical thinking and that the PE profession has had an instrumental performance and benefit-oriented professional practice. In addition, research shows that established thoughts and ideas about physical education and sports subjects remain unchanged throughout the study period. Purpose: This master thesis examines the PE- and sports teachers pedagogical creed of physical, and demonstrates how the teacher's subjective perspectives are expressed through their written creed. The aim of this thesis is to investigate how PE- and /or sports teachers reflect upon their creed. The following issue has been prepared: What are PE- and sports teachers creed-texts about? Participants: 15 PE and sports teachers from three high schools in Hordaland participated in the study. Research Design: This qualitative study is based on a reflection note as a method. The questions in the reflection note gave the teachers the opportunity to reflect on their own creed. All informants got 4-6 days to process their own thoughts and express themselves in writing. Data analysis: The empirical material is analyzed using stepwise-deductive inductive method. The teachers' narratives were coded, categorized and then interpreted through a phenomenological and hermeneutical approach. Finding: Four main moments of teachers' pedagogic creed are prominent: (1) Teachers want the students to experience well-being, joy and mastery, (2) teachers emphasize the importance of the social aspect, (3) the teachers' challenges are especially related to two perspectives: challenges associated with the organizational part of the teacher role and challenges related to the relational aspect and (4) teachers' descriptions of their own creed development. Discussion: The teachers' intentions of well-being, joy and mastery in this area largely correspond with the curriculum in physical education, thus pointing to a different direction than research and literature that points to an instrumental and objective teaching practice. However, there are few explicit descriptions that deal with self-reflection and identity creation, which is also part of the subject's purpose. It may further indicate that teachers emphasize a mastery-oriented learning environment, and that the teachers' awareness of the social aspect is in line with educational policy guidelines and other literature. When teachers talk about their professional challenges, they point to external relationships (organizational and relational aspects). In other words, they do not question their own competence in response to these challenges. However, some teachers write that challenges have contributed positively to their development as professionals. In this context, almost half of the teachers tells about little or no creed development. The majority of these are teachers with over 20 years of professional experience, and it may indicate that awareness about their own development is related to the teachers length and level of education. The teachers who are conscious of own development, have in this material less focus on objective physical skills, and emphasize more and more mastering and efforts in their written creed. Such a change seems to follow the curriculum development.