Implementering av de nye kompetansekravene i svømmeopplæringen – fra sentralt til lokalt forvaltningsnivå

Abstract

Norge er et land omgitt av vann på flere kanter, men likevel har flere kartlegginger vist at svømmeferdighetene blant barn og unge er for dårlig. Norge har også mange drukningsulykker hvert år. Dette ønsker myndighetene i Norge å gjøre noe med, og har valgt å gjøre endringer i den norske skole, hvor man når ut til alle elevene. Høsten 2015 ble de nye og reviderte kompetansemålene for svømming iverksatt. Kompetansemålene, som er en del av kroppsøvingsfaget, ble mer konkretisert og spesifikke enn de hadde vært tidligere. Regjeringen innførte også høsten 2017 ”Regjeringens svømmepakke”. Den består av seks punkter som handler om ulike tiltak for å nå hovedmålet, nemlig å bedre svømmeferdighetene her til lands. Denne masteravhandlingen vil ta for seg satsningen på å bedre svømmeopplæringen i norsk grunnskole, og hvordan den blir implementert og mottatt av ulike aktører. Aktørene jeg retter fokuset mot er fylkesmannen, skoleeier og skoleleder. Hensikten med prosjektet er å finne ut hvordan fylkesmannen, skoleeiere og rektorer oppfatter implementeringen av den nye satsningen for svømmeopplæringen, og jeg har valgt et fylke, to kommuner og to rektorer. Det ble valgt ulike kommuner, for å se hvordan de har løst endringene i svømmedelen av kroppsøvingsfaget og den store satsningen på å bedre svømmeopplæringen. Problemstillingen er formulert slik: Hvordan oppfatter fylkesmannen, skoleeiere og rektorer implementeringen av satsningen på svømmeopplæringen? For å belyse problemstilling ble det benyttet en kvalitativ metode. Det ble gjennomført tilsammen fem semistrukturerte intervjuer, ett intervju med fylkesmannen i et fylke, intervju to skoleeiere i det gitte fylket, samt intervju med en skoleleder fra hver av kommunene. Hovedteorien som er blitt tatt i bruk for å belyse problemstillingen er implementeringsteori av Durlak og Dupre (2008) og Fixsen, Naoom, Blase, Friedman og Wallace (2005). Funnene fra det empiriske datamateriale er analysert av teoridrevet innholdsanalyse (Hsieh & Shannon, 2005), der implementeringsteori fra Durlak og Dupre (2008), og Fixsen med flere (2005) ble brukt som teoretisk rammeverk. Et av hovedfunnene i det empiriske datamaterialet er at både fylkesmannen, skoleeierne og skolelederne oppfatter endringene og satstingen for å bedre svømmeopplæringen som positive, men også utfordrende med tanke på rammene for svømmeundervisningen. Samtidig kommer det tydelig frem at de ulike aktørene i studien fraskriver seg en del av ansvaret for svømmeopplæringen og flytter ansvaret på andre styringslinjer.

Norway is a country surrounded by water, but nevertheless several surveys have concluded that the swimming abilities of children and young people are significantly below expectations. Furthermore, the yearly incidence of drowning accidents in the country is too high. The Norwegian authorities want to improve this and have chosen to make changes to the school system, which reach and impact all students. In the autumn of 2015, the new and revised competence requirements for swimming education were implemented. The skill goals, which are part of the physical education profession, were improved and became more concrete and specific. In the autumn of 2017 the government also introduced the “Government’s Swimming Package”. This initiative consists of six points that deal with various measures to achieve the main goal, which is to improve the swimming skills throughout the country. This master thesis will explore the initiative taken to improve the swimming education in the Norwegian primary school and how this initiative is implemented and received by various actors. The actors I focus on are the county governors, school owners and school leaders. The purpose of the project is to find out how the county governors, school owners and principals perceive the implementation of the new initiative for swimming education. I chose to examine one county, two municipalities and two school leaders. Two distinct municipalities were chosen to explore how they have solved the changes in the swimming sector of physical exercise and the great initiative to improve swimming education. The problem is formulated as follows: How does the county governor, school owners and school leaders perceive the implementation of the initiative to improve swimming education? A qualitative method was used to illustrate the problem. Five semi-structured interviews were conducted with a county governor in a county, two school owners in the given county and one school leader in each of the interviewed municipalities. The implementation theory of Durlak and Dupre (2008) and Fixsen, Naoom, Blasé, Friedman and Wallace (2005) was the main theory that was used to elucidate the problem. The findings from the empirical data are analyzed by using directed content analysis (Hsieh & Shannon, 2005), where implementation theory from Durlak and DuPre (2008) and Fixsen et al (2005) were used as a theoretical framework. One of the main findings in the empirical data is that the county governor, the school owners and the school leaders all perceive the changes and initiatives to improve swimming education as positive, but challenging given the framework for swimming education. At the same time, it is clear that the various participants in the study disclaim part of the responsibility for swimming education and place it on other actors.