Innføring av nye kompetansekrav i svømming – erfaringer fra skoleledere, lærere og elever

Abstract

Kroppsøvingsfaget har vært gjennom flere fagplanrevisjoner etter innføring av Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06). Siste revisjon med nye kompetansekrav i svømming kom i 2017, da regjeringen lanserte «Svømmepakken». «Svømmepakken» består av seks tiltak som skal bedre svømmeopplæringen i grunnskolen. Etter de nye kompetansekravene ble innført har det vært en diskusjon med tanke på hvilken modell og tilnærming man skal benytte i svømmeopplæringen, altså hvilke didaktikk som skal velges i undervisningen av elevene. Noen kommuner har valgt å flytte svømmeundervisningen delvis vekk fra kroppsøvingslærernes ansvarsområde og gitt organisasjoner og instruktører ansvar for undervisningen. Det finnes lite eller mangelfulle empiriske data om hvordan den nye satsingen løses rent didaktisk. Kunnskap om hvordan skolens ledelse, lærere og ikke minst elevene opplever undervisningen var viktig å få frem. Problemstillingen ble derfor: Hvordan oppfatter skoleledere, kroppsøvingslærere og elever innføring av nye kompetansekrav i svømming? For å belyse problemstillingen ble det benyttet en kvalitativ forskningsmetode, der skolens ledelse og kroppsøvingslærer på to skoler ble intervjuet. Det ble i tillegg gjennomført et fokusgruppeintervju med elever fra hver av skolene. Forskningen i denne studien var teoridrevet, og den didaktiske relasjonsmodellen ble brukt som teoretisk rammeverk. Resultatene viste at flere av informantene opplevde undervisningen som et «samlebånd», der hensikten var å oppnå gode testresultater. Kroppsøvingslærerne opplevde at instruktørene manglet pedagogisk kompetanse, og de fremhevet at instruktørene hadde lite kjennskap til elevenes forutsetninger. Dette førte til at det var stor forskjell på hvordan instruktørene behandlet elevene, og en noe mangelfull relasjon mellom instruktør og elev. Videre viste resultatene at hovedinnholdet i undervisningen var innlæring og terping av teknikk innendørs i basseng. Flere av informantene hadde ikke kjennskap til kompetansemålene som omhandler svømmeopplæring utendørs, og disse målene var ikke implementert ved de to skolene som var valgt ut i min studie. Det er behov mer forskningsbasert kunnskap om innføringen av de nye kompetansekravene i svømming. Spesielt studier som belyser samarbeidet mellom instruktører og lærere i undervisningen. Det vil også være viktig å få frem kunnskap om hvordan det arbeides med de nye kompetansekravene i andre fylker, både oversiktsstudier med kartlegginger, men også studier som får frem erfaringer fra lærere og elever.

The physical education (PE) subject has been through many curriculum revisions after the Knowledge Promotion Reform (LK06) came in 2006. The last revision that added new qualifications requirements for swimming was introduced in 2017, when the government launched an initiative called “Svømmepakken”. This initiative is compiled of six different measures which aims to improve the swimming education in the primary and lower secondary school. These new qualifications requirements have sparked several discussions about which didactic model or approach is best suited for teaching children how to swim. Some municipalities have for instance chosen to move the swimming education out of the Physical Education subject and given other organizations the responsibility. There are few or lacking empirical data on how this new commitment is solved didactically. Knowledge about how the school leaders, teachers and most importantly the pupils are experiencing this training is important to highlight. The research question was therefore set to: “How is the introduction of the new qualifications requirement in swimming perceived by the school leaders, physical education teachers and pupils?”. Working with this research question a qualitative research method was used by interviewing school leaders and Physical education teachers in two schools. In additional to this, a focus group interview with pupils from each of the schools was completed to give an even better insight. The research in this study is based on theory, and the didactic relation model was used as a theoretical framework. The results showed that several of the informants experienced these lessons as an “assembly line” where the only goals were to achieve good test results. The PE teachers experienced instructors with few educational skills along with having a lacking knowledge about the pupil’s preconditions. This lead to a large gap in how the instructors were treating the pupils, along with an inadequate relationship between instructor and the pupil. Further on the results showed that the main content of the lessons was teaching and training on techniques inside in pools. Several of the informants had no knowledge of the competence objectives regarding outdoor swimming, and these objectives were not implemented in the two schools that were chosen for this study. There is a need for more research-based knowledge about the implementation of the new qualification requirements in swimming, especially studies which highlight the cooperation between instructors and physical education teachers. It will also be important to know how other counties are working with the new qualification requirements, not only by overview studies with surveys but also with studies that highlights the experiences from teachers and pupils.