Fysisk form, stress og mestring - i et selektert utvalg elever i videregående skole

Abstract

Background: Dropout in high school students proves to be a major challenge in Norwegian schools, and school stress is identified as one of the most important factors for the high dropout rate. Previous research show that high aerobic fitness and high levels of self-efficacy appear to be significant factors for coping in stressful situations, and more research needs to be done in this research field. Purpose: The goal of this study was to investigate whether the psychological stress test, the Trier Social Stress Test for Groups (TSST-G), induced a significant physiological stress response, measured by heart rate, in high school students. Secondly, it was examined whether there was a correlation between aerobic fitness, measured by a maximum oxygen uptake test (VO2max test), and heart rate activation during TSST-G. In addition, it was examined whether there was a correlation between aerobic fitness and general self-efficacy. Finally, the focus turned to whether there were significant relationships between participants' own expectations of performance to the VO2max test and anticipation of coping to TSST-G. Research questions: • Is there a significant reactivity and heart rate recovery, during and after the Trier Social Stress Test for Groups? • Is there a correlation between aerobic fitness, measured by a VO2max test, reactivity and heart rate recovery before and after the Trier Social Stress Test for Groups? • Is there a correlation between aerobic fitness, measured by a VO2max test, general selfefficacy and response outcome expectation? • Is there a correlation between expectation of achievement to the VO2max test and the results of the test, and a correlation between self-efficacy and self-assessment after the Trier Social Stress Test for Groups? Method: 41, self-reported, healthy students (19 boys and 22 girls) from the 2nd and 3rd grade in high school participated in this study. Aerobic fitness was measured through a VO2max test on treadmill. Stress was induced through TSST-G. In addition, they answered a questionnaire, and heart rate was measured throughout the test day. Repeated ANOVA analyzes (GLMrepeated measures) were done to investigate whether the heart rate changed over time during TSST-G. In addition, various correlation analyzes were done to investigate possible correlations between different variables that were measured in the questionnaire. Results: The participants’ heart rate increased significantly at the beginning of TSST-G, and then decreased significantly at the end of the test. However, there were no significant differences in heart rate activation between participants when they were divided into two different groups, based on their VO2max results. The participants had a high VO2max, and a high degree of general self-efficacy. There was no significant correlation between the VO2max results and general self-efficacy, and no significant correlation between self-efficacy and participants' self-assessment linked to TSST-G. However, there was a significant correlation between participants' expectations of performance on the VO2max test and their aerobic fitness. Conclusion: TSST-G managed to induce significant physiological stress in the participants. The participants had a high oxygen uptake, and the homogeneity of the sample could explain why there were no significant differences between them, when they were divided into two groups based on their VO2max results. Participants had good insight into their own aerobic fitness, but had greater difficulty in predicting how they would cope with TSST-G. Given that the samples’ heart rate responded dynamically to TSST-G, that they were in good aerobic fitness, and had a high degree of general self-efficacy, these results may indicate that participants were a resistant group and was able to cope with stressful situations. Implications: The findings from this study have supplemented previous research done on physical fitness, stress and coping. Among other things, it has helped identify descriptive features for coping students in school. This can again help to form an important knowledge base for what conditions can best enable students to meet high demands in school and elsewhere in life. Despite the fact that stress is often referred to as a negatively charged concept, this study underlines that stress is an important source of growth and development.

Bakgrunn: Frafall i videregående skole viser seg å være en stor utfordring i norsk skole, og skolestress blir blant annet identifisert som en av de viktigste faktorene for den høye frafallsprosenten. Tidligere forskning viser at høy aerob utholdenhet og høy grad av mestringsforventning kan være betydningsfulle faktorer for hvordan man takler stress, og det er etterlyst mer forskning på dette området. Hensikt: Hensikten med denne oppgaven var å undersøke om den psykososiale stresstesten, Trier Social Stress Test for Groups (TSST-G), induserte en signifikant fysiologisk stressrespons hos videregående elever. Deretter ble det undersøkt om det var en sammenheng mellom aerob utholdenhet, målt ved en maksimal oksygenopptak-test (VO2maks-test), og grad av fysiologisk aktivering under den psykososiale stresstesten, målt ved hjertefrekvens. I tillegg ble det undersøkt om det var sammenheng mellom elevenes fysiske form og generelle mestringsforventning. Til slutt ble det undersøkt om det var signifikante sammenhenger mellom deltakernes egne forventinger om prestasjon til VO2maks-testen og forventning om mestring til TSST-G. Problemstillinger: • Er det en økt fysiologisk aktivering og nedgang i hjertefrekvens før, under og etter Trier Social Stress Test for Groups? • Er det sammenheng mellom grad av fysisk form, målt ved en VO2maks-test, og fysiologisk reaktivitet og restitusjon av hjertefrekvens under Trier Social Stress Test for Groups? • Er det sammenheng mellom grad av fysisk form målt, ved en VO2maks-test, generell mestringsforventning og responsutfallsforventning? • Er det sammenheng mellom forventning om prestasjon til VO2maks-test og resultatene på testen, og mellom mestringsforventning og egenvurdering på Trier Social Stress Test for Groups? Metode: 41, selvrapportert friske elever (19 gutter og 22 jenter) fra 2. og 3. trinn på videregående deltok i denne studien. Aerob utholdenhet ble målt gjennom en VO2maks-test på tredemølle. Stress ble indusert ved bruk av TSST-G. I tillegg svarte deltagerne på ulike spørreskjema, og hjertefrekvens ble målt gjennom hele testdagen. Gjentatte ANOVA-analyser (GLM – repeterte målinger) ble gjort for å undersøke om hjertefrekvensen til deltakerne endret seg over tid under TSST-G. Korrelasjonsanalyser ble gjort for å undersøke ulike sammenhenger mellom VO2maks og ulike variabler målt med spørreskjema. Resultater: Hjertefrekvensen til deltakerne steg signifikant ved start av TSST-G, og sank deretter signifikant igjen ved slutten av testen. Det var imidlertid ingen signifikante forskjeller i fysiologisk aktivering (hjertefrekvens) mellom deltakerne da de ble delt inn i to ulike grupper (høy/lav fysisk form), basert på VO2maks-resultatene. Deltakerne hadde høyt oksygenopptak, og skåret høyt på generell mestringsforventning. Det var ikke en signifikant sammenheng mellom VO2maks-resultatene og generell mestringsforventning og ingen signifikant sammenheng mellom mestringsforventning- og deltakernes egenvurdering av prestasjonen sin på den psykososiale stresstesten. Det var imidlertid en signifikant sammenheng mellom deltakernes forventning om prestasjon på VO2maks-testen og resultatene de fikk. Konklusjon: TSST-G klarte å indusere fysiologisk stressrespons hos deltakerne. Deltakerne hadde et høyt oksygenopptak, og homogeniteten i utvalget kan forklare hvorfor det ikke var signifikante forskjeller mellom dem da deltakerne ble delt inn i to grupper basert på VO2maksresultatene. Deltakerne hadde god innsikt i egen fysiske form, men hadde større vanskeligheter med å forutse hvordan de ville takle den psykososiale stresstesten. Med bakgrunn i at utvalget reagerte dynamisk på TSST-G, at de var i god fysisk form og hadde høy grad av generell mestringsforventning, kan disse resultatene derfor tyde på at deltakerne var en motstandsdyktig gruppe som mestret belastende situasjoner godt. Implikasjoner: Funnene fra denne studien har supplert tidligere forskning på fysisk form, stress og mestring. Blant annet har den bidratt til å identifisere flere trekk ved elever som mestrer godt i skolen. Dette kan igjen bidra til å danne et viktig kunnskapsgrunnlag for hvilke forutsetninger som kan gjøre elevene best mulig rustet til å møte høye krav i skolen og ellers i hverdagen. Til tross for at stress ofte blir omtalt som et negativt ladet begrep, underbygger denne studien imidlertid at stress er en viktig kilde for vekst og utvikling.