Elevers læringsatferd i mat og helse og matematikk

Abstract

Hensikt og problemstillinger: Elever møter på skolen med ulike forutsetninger. De vil ha ulike læringsstiler og intelligenser. Ulik grad av selvdisiplin, motivasjon, opplevelse av mestring, samt trivsel i fagene og skolehverdagen generelt. Dette gjør det interessant å undersøke elevers atferd i klasserommet og eventuelle kontraster i et fag preget av mye praktisk og skapende arbeid, sammenlignet med et fag preget av mye teoretisk arbeid. Studien vil undersøke likheter og forskjeller i atferden til elever som strever og elever som fungerer godt i fagene mat og helse og matematikk. Undervisningens praktisering i fagene, samt klassens atferd vil også trekkes frem. Materiale og metode: Studien benytter det kvantitative datamaterialet samlet inn skoleåret 2007-2008, i forbindelse med prosjektet Kvalitet i opplæringen (KIO), initiert av Høgskulen i Volda. Observasjonene i datamaterialet ble samlet inn ved bruk av metoden "momentary time sampling". Utvalget består av observasjoner fra 21 klasser i mat og helse og 25 klasser i matematikk og totalt 119 ID-numre fordelt på 65 forskjellige elever på 6.- og 9. trinn. 65 av ID-numrene tilhørte gutter og 54 tilhørte jenter. Resultater: Elevene som strevde hadde mindre selvdisiplinert atferd enn elevene som fungerte godt. De behøvde mer lærerstøtte, forstyrret og var mer uvirksomme, mens elevene som fungerte godt lyttet, samhandlet og arbeidet mer. I mat og helse samhandlet begge elevkategoriene i større grad, mens de i matematikk lytter mer til læreren. Blant elevene som strevde ble det arbeidet mer med arbeidsoppgaver i mat og helse enn i matematikk. Timesignaturene viste også en tidligere økning i den mindre selvdisiplinerte atferden i matematikk. Undervisningen i mat og helse bar mye preg av gruppearbeid, felles arbeidsoppgaver og bevegelse, mens det i matematikk var mye helklasseundervisning, individuelt arbeid, arbeidet med felles arbeidsoppgaver, arbeidsplaner, samt at klassen lyttet mer og lengre til lærer enn i mat og helse. Konklusjon: Det var tydelige forskjeller i atferden til elevene som strevde og elevene som fungerte godt i begge fag. Resultatene viste noen mindre tendenser til ulik atferd mellom de to elevkategoriene da mat og helse og matematikk ble sammenlignet. Det var også kontraster i undervisningsform, arbeidsform og klassens atferd i de to fagene

Purpose and problem: Students show up to school with varying prerequisites. They have different learnings styles and intelligences, varying ability to be self-disciplined, motivated, experience wellbeing and master the subject and school life in general. The students’ classroom behaviour will therefore be interesting to examine. Are there variations in their behaviour in a subject with a lot of practical work compared to a subject with a lot of theoretical work? The study will examine behavioural similarities and differences between students who struggle and students who perform well in school in the subjects Food & Health and Mathematics, as well as the education practises and the behaviour of the class. Method and selection: This study consist of quantitative data, collected in the project Kvalitet i opplæringen (KIO) / Quality in education, by Høgskulen i Volda in the school term 2007-2008. The observations were gathered by using the method momentary time sampling. The selection consists of observations in 21 different Food & Health classes and 25 different Mathematics classes and in total 119 ID numbers distributed on 65 different students from 6th and 9th grade (Norway). 65 of the ID numbers belong to boys and 54 belong to girls. Results: The students who struggled showed less self-disciplined behaviour than the students that performed well. They needed more teacher support, interrupted and were idle while the students who performed well listened, interacted and worked more. The students interacted more with each other in Food & Health, while they listened more to the teacher in Mathematics. The students who struggled worked more on tasks in Food & Health and the lesson signature showed an earlier increase in the less self-disciplined behaviour during the Mathematics class. In the Food & Health class there were a lot of group tuition, common tasks and movement, while it in Mathematics were a lot of class and individual tuition, common tasks and work plans and they also listened more and longer to the teacher. Conclusion: There were in general clear differences in the behaviour of the students that struggled and the students that performed well. The results showed some smaller differences in the different kinds of behaviour of the students who struggled and the students who performed well, compared in the two subjects Food & Health and Mathematics. There also were some differences between the two subjects, regarding type of education and work and the behaviour of the whole class.