Naturbasert turisme og naturforvaltning : et kvalitativt studie av reiselivs- og forvaltningsaktører i Jotunheimen nasjonalpark

Abstract

2016 ble et rekordår for norsk reiselivsnæring etter sterk vekst i antall besøkende. Dette har ført til belastninger på natur og miljø. I denne oppgaven undersøker vi hvordan forvaltningen og reiselivet oppfatter og håndterer den økende turismen i Jotunheimen nasjonalpark. Bakteppet for oppgaven er utfordringene som har oppstått på grunn av økt belastning, noe som har hatt lite forskningsfokus. Vi har brukt teori som skal beskrive temaene Jotunheimen nasjonalpark, naturbasert turisme, lovverk og allemannsretten. Det metodiske arbeidet er basert på kvalitative intervju, hvor vi har samlet inn data fra reiselivsnæringen og forvaltningsapparatet. I diskusjonskapitlet legger vi frem resultater og diskuterer opp mot relevant teori. Vi sammenligner intervjuene for å se etter forskjeller eller likheter i svarene fra de ulike aktørene. Vi diskuterer bruk av lovverk, allemannsretten og samarbeid mellom aktørene. Videre ønsker vi å vite mer om deres tanker rundt utviklingen av naturbasert turisme. Resultatene viser at aktørene i Jotunheimen nasjonalpark har tenkt langsiktig i hvordan de håndterer turismen. Stitilretteleggingen på Besseggen er et godt eksempel på det. Aktørene i nasjonalparken er positive til tilrettelegging på plasser som er mye besøkt, da dette hindrer ferdsel i andre sårbare områder i parken. Vi har fått inntrykk av at det kreves et større behov for informasjon om det å ferdes i fjellet, og allemannsrettens plikter. Videre viser det seg at et samarbeid mellom reiselivet og forvaltningen er en viktig faktor for å skape bærekraftig utvikling av reiselivet og naturbasert turisme.