Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorHånes, Arne
dc.contributor.authorPedersen, Marius S.
dc.contributor.authorJohnson, Patrick
dc.date.accessioned2018-02-02T08:14:34Z
dc.date.available2018-02-02T08:14:34Z
dc.date.issued2017
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2482302
dc.descriptionIdrett og Kroppsøving Høgskolen på Vestlandet 15.12.2017nb_NO
dc.description.abstractRelativt få studier har undersøkt effekten av variabel vs konstants motstand i markløft. Derfor var hensikten med studiet å undersøke om det var større muskelaktivering og total belastning under 1RM konvensjonell markløft med variabel motstand enn med konstant motstand. Studiet var et within-subject design med 15 menn (alder 23,58 ± 3,09 år; høyde 181,96 ± 4,91 cm; vekt 90,75 ± 11,26 kg) med en treningserfaring på 3.67 ± 1.50 år. Inklusjonskriteriet var å kunne løfte minst to ganger sin egen kroppsvekt (med 5% avvik godkjent) i en repetisjon maksimum (1RM) i øvelsen markløft. Studiet målte to 1RM løft per deltager med overflate-EMG og en lineær dekoder. Det ene løftet ble utført med frivekter (FRI) (konstant motstand) mens det andre løftet ble utført med en kombinasjon av fire elastiske bånd og frivekter (EBF) (variabel motstand). De elastiske båndene utgjorde i gjennomsnitt 41% av den totale belastningen i EBF. Før testen gjennomførte hver deltager to tilvenningstester med tre til fire dagers restitusjon imellom der deres 1RM ble kartlagt med begge motstandene. For å sikre at deltagernes 1RM ikke ble påvirket av rekkefølgen på metodene, utførte halvparten av deltakerne EBF-testen først mens de andre begynte med FRI (loddtrekning). Måling av muskelaktivering (MA) ble analysert med en paret t-test i det hele konsentriske løftet og i tre individuelle faser, nedre, midtre og øvre fase. I den konsentriske fasen fant vi ingen signifikante forskjeller i MA for m. biceps femoris (p = 0,171), m. vastus lateralis (p = 0,098), m. vastus medialis (p = 0,114), m. gluteus maximus (p = 0,268), og m. erector spinae (p = 0.110) mellom de to metodene. I de individuelle fasene fant vi en signifikant større MA i m. biceps femoris med FRI i midtre fase (p = 0,036), og m. vastus lateralis med EBF i øvre fase (p = 0,012). I m. gluteus maximus fant vi en sterk statistisk signifikant med EBF i øvre fase (p = 0,051). Målingene av total belastning (TB) ble også analysert med en paret t-test men ble delt i fire vertikale posisjoner, Start, Start-midt, Midt-slutt og Slutt. Dataen viste en signifikant større gjennomsnittlig TB for FRI vs. EBF (p = 0,002). I de ulike fasene fant vi en signifikant TB for FRI vs. fasene Start (p = 0.001) og Midt-start (p = 0.001), mens i Slutt fasen var TB signifikant større for EBF vs. FRI (p = 0,001). T.d. fant i ingen signifikant forskjell mellom FRI vs. Midt-slutt fasen for EBF (p = 0,099).nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.subjectMuskelaktiveringnb_NO
dc.subjecttotal belastningnb_NO
dc.subjectmarkløftnb_NO
dc.titleEr det en signifikant forskjell i muskelaktivering eller total belastning i den konsentriske fasen av 1RM konvensjonelt markløft mellom variabel og konstant motstand?nb_NO
dc.title.alternativeIs there a significant difference in muscle activation or total resistance in the concentric phase of a 1RM conventional deadlift between variable and constant resistance?nb_NO
dc.typeBachelor thesisnb_NO
dc.source.pagenumber41nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel