Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorSørngård, Maria Astad
dc.date.accessioned2018-02-01T15:22:43Z
dc.date.available2018-02-01T15:22:43Z
dc.date.issued2015-05-26
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2482250
dc.descriptionMaster i undervisningsvitenskap, fordypning i matematikkdidaktikken_GB
dc.description.abstractHomework has lately been subject of public debate among parents and politicians. Teachers have to a lesser extent participated in this debate. The purpose of this thesis is to study the language and the words teachers use when they express themselves with respect to, and reflect on, homework in maths and the position of homework in their own teaching. The study is based upon the following research questions: How do the teachers express themselves with respect to homework in mathematics, and which discourses and counter discourses related to homework can be identified? To illuminate the research question, a qualitative approach is utilized. The data is based on semi-structured interviews with ten teachers in mathematics at 5-7th grade. These teachers can be divided into two groups: teachers which give homework in mathematics and teachers who say they do not give homework in mathematics. The study has a discourse theoretical approach and reveals linguistic patterns in the teachers' statements. The teachers' statements are filtered against ten intentions previous identified by research as to why teachers give homework: practice, preparation, participation, personal development, parent-child relation, parent-teacher communication, peer interactions, policy, public relations and punishment. In the analysis these are used to illuminate the language teachers use when they express themselves with respect to homework and legitimize their homework practice in mathematics. On the basis of the linguistic patterns in the teachers' statements two overarching discourses are identified. A homework discourse in which pupils do schoolwork outside of class, and a no-homework discourse where pupils do all their schoolwork during school hours. Within the homework discourse two discourses are identified; a fairly traditional homework discourse where the teacher gives the pupils homework, where “volume training” in mathematics is essential, and a voluntary homework discourse where pupils are encouraged or expected to give themselves homework. The aim of this study is to contribute to the scientific knowledge of the complexity of the discursive homework field in which the teachers are positioned. The debate on homework must not only be raised by politicians, parents and pupils, but in schools and by the teachers. Reflection and discussion on homework have to be introduced already in the teachers' education so that teachers can get a supervised approach to options and choices related to math homework.en_GB
dc.description.abstractLekser har i den senere tid vært et aktuelt tema som har vært gjenstand for offentlig debatt blant foreldre og politikere. Lærere har i mindre grad deltatt i denne debatten. Formålet med denne masteroppgaven er å undersøke hvilket språk og hvilke ord lærerne bruker når de uttrykker seg om og reflekterer over lekser i matematikk og leksers posisjon i egen undervisning. Følgende forskningsspørsmål ligger til grunn for studien: Hvordan uttrykker lærere seg om lekser i matematikk, og hvilke diskurser og motdiskurser om lekser kan identifiseres? For å belyse forskningsspørsmålet er det valgt en kvalitativ tilnærming. Datamaterialet er semistrukturerte intervju med ti lærere som underviser i matematikk på 5.-7. klassetrinn. Disse lærerne kan deles i to informantgrupper: lærere som gir lekser i matematikk og lærere som sier de ikke gir lekser i matematikk. Studien har en diskursteorietisk tilnærming og avdekker språklige mønstre i lærernes utsagn. I analysen er lærernes utsagn filtrert mot ti hensikter tidligere forskning har identifisert som årsaker til at lærere gir lekser: øvelse, forberedelse, deltakelse, personlig utvikling, foreldre-barn-relasjon, foreldre-lærer-kommunikasjon, elevsamarbeid, politiske retningslinjer, forventninger fra samfunnet, og straff. I analysen blir disse brukt til å belyse språket lærerne bruker når de uttrykker seg om lekser og legitimerer egen leksepraksis i matematikk. På bakgrunn av språklige mønstre i lærernes utsagn identifiseres to overordnede diskurser. En leksediskurs hvor elever gjør skolearbeid utenfor undervisning, og en leksefri diskurs hvor elevene gjør alt skolearbeidet i undervisningstiden. I leksediskursen identifiseres to diskurser, en relativt stabil tradisjonell leksediskurs hvor lærer gir elever lekser der mengdetrening i matematikk står sterkt, og motdiskursen frivillig-hjemmearbeid, hvor elevene oppmuntres til eller forventes å gi seg selv hjemmearbeid. Målet med denne studien er å bidra til forskningsbasert kunnskap om kompleksiteten på det diskursive leksefeltet som lærere befinner seg i. Debatten om lekser må ikke bare reises blant politikere, foreldre og elever, men også ute i skolene og hos den enkelte lærer. Refleksjon og diskusjon om lekser må reises allerede i lærerutdanningen slik at lærere støttes i å utvikle argumentasjon for muligheter og valg de har knyttet til matematikklekser.en_GB
dc.language.isonoben_GB
dc.publisherBergen University Collegeen_GB
dc.titleLekser og matematikk – et diskursivt felten_GB
dc.title.alternativeHomework and Mathematics – a discursive fielden_GB
dc.typeMaster thesisen_GB


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel