«Jeg har et fått et verktøy». Fysioterapimetoden Basal Kroppskjennskap som gruppe-tilnærming - erfaringer fra pasienter med langvarige muskel-skjelettplager eller inflammatorisk leddsykdom. En kvalitativ studie.

Abstract

Sammendrag Bakgrunn: Langvarige muskel-skjelettlidelser, herunder de inflammatoriske, utgjør den viktigste årsaken til sykelighet og funksjonshemming i Norge. Sykdommene fører til endringer på det fysiske og det psykologiske plan, og personlige ressurser spiller en viktig rolle for effekten av fysioterapi for pasientgruppen. Der er behov for å evaluere og videreutvikle behandlingstiltak som involverer og aktiverer pasienten i en læringsprosess. Hensikt: Formålet med studien er å kvalitetssikre et eksisterende behandlingstilbud på en revmatologisk sykehusavdeling, der en anvender fysioterapimetoden basal kroppskjennskap. Metode: Det ble tatt i bruk en fenomenologisk metode som inkluderte fokusgruppeintervju og personlig dybdeintervju. 7 informanter fra revmatologisk avdeling deltok i fokusgruppeintervju og 4 informanter fra privat praksis deltok i dybdeintervju. De hadde deltatt i gruppebehandling med bruk av basal kroppskjennskap i snitt 4 ganger (min 3, max 7). Informantene ble invitert til å beskrive sine erfaringer med terapiformen og hvordan de gjør seg nytte av erfaringene i hverdagen. Hvert intervju ble tatt opp på bånd og transkribert. Analysen av intervjumaterialet hadde som formål å trekke ut essensen av informantenes beskrivelser, og var basert på Giorgis fire-trinns fenomenologiske analyse. Fra materialet trådte det frem 3 hovedtema. Det første, «Prosesslæring», handler om hvordan pasientene gjør erkjennelser på bakgrunn av kontakt med og kjennskap til kroppens signaler. Under det andre, «Jeg har et verktøy» illustreres hvordan erfaringene fra behandlingen er omsatt til nye handlingsstrategier i hverdagen. Det tredje, «.Å være og lære i gruppen», omhandler faktorer som virket fremmende eller hindrende for læring i gruppesituasjonen. Konklusjon: Datamaterialet som er kommet frem i studien kan tyde på at gruppebehandling med anvendelse av basal kroppskjennskap som gruppebehandling kan bidra til å aktivere pasienters egne ressurser gjennom å øke forståelsen av mentale og fysiske reaksjoner. En gruppe pasienter med langvarige (inflammatoriske) muskel-skjelettplager beskriver at erfaringer fra gruppen kan brukes som et verktøy til å finne nye bevegelsesstrategier i hverdagen. Videre forskning på feltet er nødvendig for å kunne generalisere funnene.