| dc.description.abstract | Bakgrunn: Protesekirurgi er i dag en ressurskrevende og kostbar behandling for spesialisthelsetjenesten, da mange pasienter trenger slik behandling. Det antas at antallet av totalprotese hofteoperasjoner vil stige i de kommende år, blant annet på grunn av en økende gruppe av eldre i befolkningen, samt den økende overvektsproblematikk. Formål: Hensikten med kohortstudien var å undersøke hvordan fysisk funksjon endres over en periode på 6-7 uker etter operasjon hos pasienter operert med totalprotese i hoften grunnet artrose. I tillegg undersøkte man om det var forskjell på endring av fysisk funksjon på gruppene av pasienter som mottok og ikke mottok fysioterapibehandling postoperativt. Materiale og metode: 9 pasienter innlagt til hofteprotesekirurgi på Stavanger Universitetssjukehus ble inkludert i studien. Pasientene ble testet på innleggelsesdagen, det vil si dagen før operasjon og 6-7 uker postoperativt. I tillegg til demografiske data ble det pasientadministrerte spørreskjemaet Hip disability and Osteoarthritis Outcome Score (HOOS) benyttet, samt prestasjonstestene 10 meter gangtest, trappegang og 6 minutters gangtest. Postoperativt utfylte pasientene et skjema som omhandlet om de reiste hjem eller til en rehabiliteringsinstitusjon etter operasjon, om de hadde mottatt fysioterapi etter operasjon og i så fall hvor mange ganger. Resultater: Gjennomsnittsalderen var 68 ± 7,4 år og gjennomsnittlig Body Mass Index var preoperativt 26,4 ± 4 og postoperativt 26,1 ± 4 for alle pasientene. Alle pasienter ble utskrevet til hjemmet etter operasjon. 56 % av pasientene var kvinner og de utgjorde gruppen som mottok fysioterapi postoperativt. Det var i gruppen med alle 9 pasienter en statistisk signifikant forbedring (p-verdi<0,05) på variablene smerte, symptomer, ADL, sport/fritid og livskvalitet i HOOS spørreskjema. I gruppen med oppfølgende fysioterapi var det en statistisk signifikant forbedring på variablene smerte, symptomer og ADL. Det var en tendens til at pasienter uten oppfølgende fysioterapi har en bedre vurdering av sine hofteplager. Resultater fra 10 meter gangtest, trappegang og 6 minutters 6 gangtest viste ingen statistisk signifikante forbedringer. Det var igjen en tendens til at pasienter uten oppfølgende fysioterapi scorer best. Konklusjon: Da det er stor spredning i materialet på grunn av store individuelle forskjeller og et lite utvalg, samt flere forvekslingsfaktorer og systematiske skjevheter som det ikke er justert for, kan det ikke konkluderes noe endelig på bakgrunn av denne pilotstudien alene. Det er behov for studier med et bedre metodisk forskningsdesign, det vil si randomiserte kontrollerte studier for å undersøke denne problemstillingen nærmere. | en_US |
