Konsekvenser av nedsatt hørsel med hensyn til skolerelatert kompetanse, tilpasningsindikasjoner og risikoatferd hos ungdom i ordinære skoler

Abstract

Normaliseringsprosessen betinger et fornyet fokus på det hørselshemmede barnet sin totale livssituasjon. I et helhetlig oppvekstperspektiv må en også vurdere i hvilken grad nedsatt hørsel kan øke risikoen for en negativ utvikling og hvordan dette eventuelt kan forebygges (Easterbrooks, 1999). I Finland regner en med at det blir født 2,1 per 1000 med hørselstap større enn 25 dB og i Sverige 2,3 per 1000 (Vartiainen, Kemppinen, Karjalainen, 1997). Ingen guttedominans ble påvist.