Kroppsøvingsfaget - viktig for ungdoms utvikling av kroppsbilde? En kvalitativ studie av kroppsøvingslæreres oppfatninger og praksis i kroppsøvingsfaget.

Abstract

Studien gir et innblikk i åtte kroppsøvingslærere i ungdomsskolen sin livsverden. Hensikten er å få del i deres refleksjoner og praksis knyttet til tematikken ungdom og kropp i kroppsøvingsfaget. Avhandlingen retter oppmerksomheten mot lærernes syn på kropp, og på deres oppfattete læreplan og til dels operasjonaliserte læreplan, i form av valg av innhold og vurderingspraksis. For å belyse lærernes uttalelser presenteres Goodlads (1979) læreplanteori. Videre presenteres ulike teorier for å tilnærme seg kropp i kroppsøvingskontekst; teori om kroppen (Merleau- Ponty, 1994), teori om makt (Bourdieu, 1977) og teori om erfaringslæring (Dewey, 1974). Fordi formålet med studien er å få innblikk i kroppsøvingslæreres refleksjoner og praksis, benyttes en kvalitativ metodisk tilnærming. Studiens data er hentet fra individuelle semistrukturerte intervju med åtte kroppsøvingslærere i ungdomsskolen. Fire av lærerne anses som erfarne lærere, og fire som nyutdannede lærere. Studien viser at kroppsøvingslærerne ser på tematikken ungdom og kropp som svært relevant i sine møter med elever i ungdomsskolen. Selv om de ser tematikken som høyaktuell, og den formelle læreplanen legger til grunn at kroppsøvingsfaget skal bidra til at elevene får utvikle et positivt kroppsbilde, er det flere av lærerne som ikke ser på seg selv som aktører på dette feltet. De ser ikke kroppsbildeutvikling som sitt eller faget sitt anliggende. Disse lærerne har mest tradisjonell idrettsundervisning, og vurderer elevene ut fra normative testresultater. Videre antyder de i tillegg å verdsette kropper som ligger nærmere opp mot dagens rådende kroppsidealer, noe som kan kategoriseres som en forståelse av kroppen som objekt. På den andre siden, er det noen lærere som jobber mer aktivt for å påvirke ungdommen til å utvikle et positivt kroppsbilde, og som tillegger seg selv som kroppsøvingslærere, og kroppsøvingsfaget, makt på dette feltet. Disse lærerne har mer fokus på variert innhold og metoder, og de synes å verdsette kroppen som et erfarende subjekt. De samme lærerne har bevisst valgt å ikke vurdere elevene ut fra et normativt testgrunnlag. Med bakgrunn i det teoretiske rammeverket og tidligere forskning, antas det at det er disse lærerne som ut fra sine nåværende tankesett og praksis har best mulighet for å kunne bidra til utvikling av et positivt kroppsbilde hos elevene.

The purpose of this study was to increase the knowledge about teachers in Physical Educations (PE) view of the topic adolecents and body image, and contribute to increase the knowledge of how PE teachers think and act concidering Junior High School students´ development of their body images in PE. The study spotlights the teachers’ view of body, their perceived curriculum and also parts of their operationalized curriculum, in terms of choice of content and assessment practices. The theoretical understanding of this study is mainly based on the curriculum approach of Goodlad (1979) and theories to approach the term body in the context of PE; theory on body (Merleau-Ponty, 1994), theory of symbolic power (Bourdieu, 1977) and theory of experiential learning (Dewey, 1974). A qualitative approach was used to gain insight into the PE teachers' reflections and practices. The data was collected through individual semistructured interviews with eight PE teachers in six Norwegian Junior High Schools. Four of the teachers are considered ”experienced teachers”, and four are considered ”new teachers”. The findings of this study indicate that the teachers consider the topic youth and body image highly relevant in their meetings with students. Although the teachers find this topic highly relevant, and the formal curriculum assumes that PE should help students develop positive body images, there are several teachers who do not see themselves as agents in this field. They do not see body image development as their job as PE techers, nor the subject of PE. These teachers have a traditional teaching approach. They also assess students based on normative test results. The way these teachers approach the term body, can be categorized as an understanding of the body as an object. There are also teachers who work more targeted to influence the youth to develop positive body images. They concider themselves as PE teachers, and the subject PE, as powerful agents in this field. These teachers varies the content and methods in their teaching, and they seem to appreciate the body as a perceiving subject. They have deliberately chosen not to assess students based on normative test results. Based on the theoretical framework and previous research, this study assumes that these are the teachers, considering their current mindset and practices, who have the best opportunity to contribute to the development of positive body images among their students.