Gratis frokosttilbud i videregående skole - betydning for kostholdsvaner og trivsel

Abstract

Bakgrunn og hensikt: Utdanning har vist seg å være en viktig faktor med hensyn på å utjevne sosiale helseforskjeller i befolkningen. I dag er det rundt 30% av norske elever som ikke fullfører videregående opplæring og frafallet er størst i det yrkesfaglige opplæringsprogrammet. En av helsemyndighetenes sentrale målsetning i dette arbeidet vil derfor være at flere skal gjennomføre videregående skole. For å kunne nå denne målsetningen legges det blant annet vekt på å skape et godt psykososialt miljø som fremmer læring og trivsel i skolen. I dette arbeidet har skolemåltidet en sentral rolle med betydning for både helse, trivsel og læring. Et velfungerende skolemåltidet vil ha en viktig sosial funksjon og samtidig fremme et kosthold mer i tråd med de nasjonale kostholdsanbefalingene. På bakgrunn av dette har ulike videregående skoler igangsatt frokostordning med hensikt om å redusere frafall. Denne studien vil undersøke et gratis frokosttilbud i videregående skole og betydningen for trivsel og kostvaner blant elever ved yrkesfaglig utdanningsprogram. Metode og utvalg: Studien har benyttet et kvalitativt forskningsdesign og ”Små- NStudier”. Det ble benyttet gruppeintervju med elever fra videregående skole, samt observasjon under en frokost. Utvalget består av to offentlige videregående skoler i Nordland fylkeskommune og totalt 25 elever hvor 12 jenter og 13 gutter. Resultater: Frokosttilbudet var svært populært ved begge skolene, og spesielt blant hybelboere og elever med lengre reisevei til skolen. Tilbudet bidro til at flere spiste frokost daglig og elevene anså frokosten som dagens viktigste måltid med betydning for blant annet humør, konsentrasjon og arbeidsinnsats. At tilbudet var gratis hadde betydning for oppmøte og bruk og fremmet elevenes økonomiske situasjon noe flere beskrev som utfordrende i hverdagen. Tilbudet ga fordeler som mer søvn, bedre tid og mindre stress. Det hadde også en viktig betydning for det sosiale fellesskapet og positiv innvirkning på måltidsvaner senere på dagen. Konklusjon: Det er sterk grunn til å tro at et gratis og godt tilrettelagt frokosttilbud kan ha betydning for elevenes kostvaner og trivsel, og dermed kunne være et viktig bidrag for at flere fullfører videregående skole

Background and purpose: Education has proven to be crucial factor in leveling the social health bias in the population. Today about 30 % off Norwegian students do not finish upper secondary school. The apostasy is largest in the vocational study programs. One off the governments’ public health policies is to get more students to finish upper secondary school. To address this issue the psychosocial environment that promotes learning and wellbeing is emphasized. This paper highlights the important impact a school meal has on health, learning and wellbeing. A well working school meal will have an important social function as well as promoting a diet in line with national diet recommendation. Considering this issue a sample off upper secondary schools have started with offering breakfast to students with an aim to reduce dropouts/absence. This paper will examine a free breakfast program in a upper secondary school and the importance breakfast have on wellbeing and dietary habits among students at a vocational study program. Methods and selection: This paper applies a qualitatively research design and «Small N-Studies». Group interviews were used with students from upper secondary school and observations during a breakfast. The selection contains two public upper secondary schools in Nordland County with a total of 25 students where 12 were girls and 13 were boys. Results: The breakfast program was popular at both schools. Especially among students living away from their parents or living far away from the school. The program helped to get more students to eat a daily breakfast and helped the students in understanding the impact a good breakfast had on mood, concentration and effort. The fact that the program was free of charge had impact on the attendance and helped student with tight budgets, which some commented could be challenging. The program gave advantages such as more sleep, more time and less stress. It also showed a positive impact on the social community and dietary habits later on the same day. Conclusion: This paper has produced reason to believe that a free and well planned breakfast program will have an important impact on student diet, well-being and thus be an important factor in helping more students completing/finishing upper secondary school.