Hvem er jeg? En komparativ studie av litterære karakterers flerkulturelle identitet i tre skandinaviske ungdomsromaner

Abstract

Litteraturarbeid i skolen er viktig som et ledd i et identitetsarbeid. Fordi skolen består av barn og unge med ulik kulturell bakgrunn, vil det være et behov for identitetsfortellinger som alle elvene kan kjenne seg igjen i. Historier hvor hovedpersonen har en flerkulturell bakgrunn er det likevel lite av i litteraturen, og ofte handler de få tekstene som finnes, om en stakkarslig innvandrer som har problemer med å finne sin plass mellom to kulturer. Oppgaven diskuterer det flerkulturelle perspektivet i et identitetsarbeid. Med utgangspunkt i tre nyere skandinaviske ungdomsromaner ser jeg nærmere på hovedpersonenes flerkulturelle identitet og utvikling. Materialet består av Svenhammeds journaler (2009), Jakten (2009) og Minusmand (2013). Bøkene er analysert i lys av postkolonialistisk litteraturteori hvor maktdiskurs og kulturell ambivalens er sentrale begreper. Videre i analysene har det vært lagt vekt på hvordan identiteten til hovedpersonene formes gjennom kulturelle forutsetninger, sosiale forventninger og språk. Funnene i analysene viser at følelse av tilhørighet til en gruppe er viktig for identitetsutviklingen. Fordi familie og familierelasjoner ofte er veldig viktig for innvandrere og deres barn, er det tydelig at en identitetsdanning henger sterkt sammen med hvilket forhold hovedpersonene har til sin familie. Tradisjoner og røtter viser seg også å være avgjørende i forhold til å finne sin plass i verden. De litterære karakterene med en flerkulturell bakgrunn er bevisste på at de er en del av minoriteten. Det er gjennomgående blant hovedpersonene at deres aksept for sin egen bakgrunn, gjenspeiler hvor de befinner seg i en identitetsdanning. Karakterene som er stolte av sin bakgrunn og har kjennskap til sin egen familiehistorie finner lettere sin plass i samfunnet. De har også en tilhørighet til en gruppe gjennom blant annet språket. Karakterene i de flerkulturelle miljøene bruker et multietnisk ungdomsspråk som gjenspeiler at de tilhører minoriteten og at de er stolte av hvem de er, samtidig som de distanserer seg fra andre ungdommer.

Literacy work in schools is an important part of the identity formation. As every school consist of pupils from all over the world with different cultures, there are needs of all kinds of stories in order for the pupils to recognise themselves. Stories where the main character has a multicultural background are still lacking, and often are the few texts we can find about the poor immigrant who cannot find his or her place between two cultures. The thesis discusses the multicultural perspectives in identity formation. On the basis of three Scandinavian books for young adult, I study the main character multicultural identity and development. The material consists of Svenhammeds journaler (2009), Jakten (2009) and Minusmand (2013). I have used post-colonial literary theory as a reading strategy where the discourse of power and the condition of being in-between are key terms. Further in my analysis I have had main focus on how identity develops through cultural premises, social expectations and language. The discoveries in the analysis reveal that the feeling of belonging to a group is important for the development of identity. As family and family relations often are important for immigrants and their children, it is clear that an identity formation is closely connected to how the relationship between the main characters and their families is portrayed. Traditions and roots appears to be important in relations to find your place in the community. The literary characters with a multicultural background are aware of the fact that they are part of a minority. There is a consistent trend among the main characters that their own accept for who they are, is reflected on where they are located in their own identity formation. The characters who are proud of their background and have knowledge about their family history, are more easily a part of the society, as well as they also belong to a group through a common language. The characters in the multicultural environment use a multi-ethnic youth language that reflects their belonging and proudness of the minority, at the same time as they distance them selves from other youth through the language.