Ungdoms lesing av bildeboka En case-studie om ungdommers møte med bildeboka Freddy (2011)

Abstract

Denne masteroppgaven undersøker hvordan en gruppe ungdommer leser bildebøker, og hvilken opplevelse de har av mediet. Både utgivelser, kritikker og forskning viser en utvikling som går i retning av at bildeboka er for alle aldre, ikke bare barn. Denne utviklingen har blitt sett i Norge siden 1990-tallet. Til tross for at all-alder-bildeboka og ungdom i dag blir løftet frem som en god match, kan det synes som ungdom i liten grad leser bildebøker. Ungdommer inngår som en del av bildebokas målgruppe, og målet med denne oppgaven er å undersøke hvordan ungdom på 9. trinn, egentlig leser og opplever mediet. Prosjektet har benyttet et kvalitativt case-studie design, hvor hensikten var å få innblikk i ungdommenes lesing av bildeboka. Feltarbeidet ble gjennomført på en ungdomsskole på Vestlandet og de syv deltakerne i forskningen var elever fra 9. trinn. Ungdommenes møte med bildeboka foregikk over tre timer, fordelt på to dager. Gjennom den litterære samtalen, fikk informantene møte bildeboka Freddy (2011) av Marvin Halleraker. Bildeboka fremstår kompleks, og har et samspill mellom tekst og bilder som utvider tolkningsmulighetene ved at forfatteren bruker ironi, parodier, etiske problemstillinger og kunstreferanser. Det empiriske materialet består av spørreundersøkelser, transkripsjoner fra den litterære samtalen og ungdommenes skriftlige loggbøker. Studiens funn antyder at bildebokmediet kan åpne opp for rike litteraturopplevelser, om ungdommene utvikler et verktøy for å lese sammensatte tekster. Samtlige av ungdommene lot seg engasjere av bildeboken, og til tross for manglende erfaring med lesing av bildebøker fremsto mediet aktuelt for lesergruppen. Ungdommene uttrykte spesielt begeistring rundt de surrealistiske, visuelle detaljene de møtte i teksten. Evnen til å kommentere samspillet mellom tekst og bilder kan samtidig synes å være mangelfull. Det ser også ut til å være en sammenheng mellom ungdommenes interesse for tekstens etiske aspekter og ønsket om en tekst som synes lik ungdommenes eget liv. På bakgrunn av disse funnene gis det avslutningsvis et forslag til forskning videre innenfor bildebokfeltet.

This master thesis examines how a group of young adults read picturebooks and what experience they have of the medium. Publications, criticisms and research show a trend towards that picturebooks are for all ages, not just children. This development has been seen in Norway since the 1990s. Even though the picturebooks and young adults is highlighted today as a good match, it seems that young adults do not read a lot of picturebooks. The aim of this project is to investigate how young adults, as part of the picturebooks’ targeted audience, read and experience the medium. The project has used a qualitative case-study design, where the purpose was to gain insight into the teenagers’ reception associated with their reading of the picturebook. The fieldwork was conducted at a secondary school in Western Norway, and the seven participants in the research were students from the 9th grade. The young adults meeting with the picturebook took place in the course of three hours, divided into two days, where they read and worked with the picturebook. The survey is based on the young adults’ reading of the picturebook Freddy (2011) by Marvin Halleraker. The picturebook appears complex and has an interaction between text and images that expand the interpretation possibilities by using irony, parodies, ethical issues and artistic references. The empirical material consists of surveys, transcripts from the literary conversation and the young adults’ written logbooks. The findings of the study suggest that the picturebook can open for rich literary experiences, if the youth develops a tool for reading composite texts. All the youngsters became engaged in the picturebook, and despite the lack of experience in reading picturebooks, the medium appeared to be relevant to the reading group. The youth expressed excitement about the surrealistic visual details they encountered in the text. The ability to comment on the interaction between text and images also seems to be somewhat inadequate. There also seems to be a connection between the youths’ interest in the ethical aspects of the text and the wish for a text that seems like the young adults’ own life. Based on these findings, I will at the end of this thesis offer a proposal for further research within the field of picturebooks.