Nyutdannede mat- og helselærere

Abstract

Denne studien har undersøkt hvordan nyutdannede lærere som arbeider med mat og helse opplever den første tiden i yrket, og hvordan skolekonteksten har påvirket denne opplevelsen. Studier viser at nyutdannede lærere ofte opplever den første tiden i yrket som hektisk og utfordrende. Undersøkelser har satt fokus på å kartlegge hvilke faktorer som påvirker deres profesjonelle utvikling da det viser seg at antall lærere som faller fra yrket i løpet av de fem første årene er høyere enn ønsket. Trivsel i yrket kobles i ulike studier til inkludering i skolekulturen og et godt kollegialt fellesskap hvor de nyutdannede lærerne opplever støtte og samarbeid. Veiledning av nyutdannede lærere skal være et redskap som bidrar til profesjonell utvikling gjennom faglig og emosjonell støtte. Mat og helse har et helsefremmende perspektiv hvor formålet er at elevene skal utvikle kunnskap, ferdigheter og holdninger som fremmer bedre helse gjennom gode kostvaner. Faget skal som en del av skolens generelle mål være et allmenndannende fag som gir elevene kunnskap til å møte livet praktisk, sosialt og personlig. I tillegg skal mat og helse være en trivsels- og mestringsarena. Når mat- og helselærere driver det lokale læreplanarbeidet må de ta stilling til ulike didaktiske faktorer: mål og innhold, elevforutsetninger, rammefaktorer, læringsaktiviteter og vurdering. Deltakerne i undersøkelsen var tre nyutdannede mat- og helselærere som arbeidet i den norske ungdomsskolen. Datamaterialet består av kvalitative intervjuer og observasjoner, og innsamlingen foregikk over fem dager med hver av informantene. Det har blitt gjennomført en induktiv, fenomenologisk analyse. Funnene viser at faktorer innenfor den enkelte skole hadde en innvirkning på hvordan de nyutdannede mat- og helselærerne opplevde den første tiden. Opplevelsen av at undervisningskjøkkenet ikke var godt nok ble sett på som en hindring for opplæringen, mens et godt samarbeid med kolleger så ut til å være viktig både for trivsel og for opplæringens kvalitet. Funnene viser at de nyutdannede fokuserte mest på elevenes utvikling av ferdigheter og kunnskap i mat og helse og at kompetansemål rettet mot kosthold og ernæring var lettest å bruke. Samtidig var de opptatt av at mat- og helseundervisningen ble lagt til rette for hver enkelt elev, og at det skulle være et trivsels- og mestringsfag. Selv om funnene ikke gir et generelt bilde av opplevelsene til en nyutdannet mat- og helselærer, bidrar studien likevel med kunnskap om et felt som er lite utforsket.

This study examined how newly qualified teachers specialized in Home Economics experience the initial stages in the workplace, and how the school’s environment influences their impressions. Studies show that newly qualified teachers often describe their early days on the job as hectic and challenging. A focus in other studies has been to pinpoint the factors that influence teachers’ professional development, as records indicate that the number of teachers who quit their jobs within the first five years is higher than desired. According to different studies, professional satisfaction is linked to inclusion in the school culture and the support of a good collegiate community where newly qualified teachers can fully cooperate. Mentoring of new teachers should be a tool that contributes to professional development through academic and emotional support. Home Economics offers a health promotion perspective, which aims to make students develop the knowledge, skills and behaviours that promote better health through good eating habits. The subject should also be viewed as one that gives students the knowledge to face the practical, social and personal aspects of life. Furthermore, it is potentially a comfort subject that brings about coping qualities in students. When food and health educators face the local curriculum, they must consider several didactic factors, such as goals and content, student abilities, framework factors, learning activities and assessment. The participants in this study were three newly qualified Home Economics teachers who work in the Norwegian secondary schools. The data consists of qualitative interviews and observations; data collection occurred over a period of five days with each of the participants. The method used was an inductive, phenomenological analysis. The findings show that factors within the assigned schools did have an impact on how newly qualified Home Economics teachers experienced the initial stages of work. The realization that the Home Economics kitchen was not of a good enough standard was seen as an obstacle to teaching, while a good working relationship with colleagues seemed to be important both in terms of enjoyment and for the quality of teaching itself. The findings also show that the new teachers focused mainly on students' development of skills and knowledge in food and health, and competence aimed at diet and nutrition was the easiest to use. At the same time, teachers were determined to make Home Economics education a subject that reaches each individual student, thus suggesting it can be understood as a comfort area that fosters important coping mechanisms. Although this study’s findings do not provide a general picture of the v experiences of a newly qualified Home Economics teacher, it nevertheless contributes to a better understanding of a field that remains rather unexplored.