Bærekraft i mat- og helsefaget

Abstract

Bakgrunn: Helt siden begrepet bærekraftig utvikling ble lansert i 1987, har en stor utfordring vært å omsette dette omfattende og abstrakte begrepet til praktisk handling og virkelighet. Miljøproblemer og sosial urettferdighet blir en stadig større del av vår virkelighet, og en betydelig del kan knyttes til mat og matproduksjon. Både læreplanen generelt, og mat- og helsefaget spesielt, har fokus på at elevene skal lære å tenke kritisk, og handle etisk og miljøbevisst. Likevel er det avdekket at mat- og helselærere i liten grad inkluderer bærekraft i sin undervisning. Formål: Målet med studien er å gi en oversikt over hva som kan knyttes til bærekraftig mat, og å vise, ved hjelp av praktiske eksempler, hvordan det kan arbeides med bærekraft i mat- og helsefaget i skolen. Bærekraftig mat: Det kan knyttes tre aspekter til bærekraftig mat. 1- miljøbelastninger som overskrider naturens tålegrenser, og forringer livsgrunnlaget for kommende generasjoner. 2- sosial urettferdighet mellom nord og sør, og menneskets relasjon til dyr og til jorda som helhet. 3- de konkrete tingene vi kan gjøre som enkeltmennesker, og hva næringslivet og det offentlige har ansvar for. Metode: Studien har en kvalitativ tilnærming i tre deler: litteraturgjennomgang, intervju og observasjon. Litteraturgjennomgangen besvarer første forskningsspørsmål: Hvilke faktorer kan knyttes til bærekraft på matområdet? Seks kvalitative intervju, hvorav to er gjennomført ansikt til ansikt, og fire over telefon, og tre observasjoner av undervisningsopplegg, besvarer det andre forskningsspørsmålet: Hvordan oppfatter og praktiserer lærere i mat og helse temaet bærekraft, og hva kjennetegner de gode eksemplene? Resultat: Det som informantene i størst grad knyttet til bærekraftig mat var lokal og kortreist mat, og det å bruke naturen og nærmiljøet. I tillegg fokuserte de på å tillegge sparsomhet og god ressursutnyttelse et bærekraft- og miljøperspektiv. De anså ikke økonomi for å være et hinder for å ha en bærekraftig praksis på kjøkkenet. Informantene var opptatt av å være gode forbilder og rollemodeller for elevene. Suksessfaktorer ved gode opplegg som knyttes til bærekraftig mat er å bruke eksterne 5 ressurser i nærmiljøet, å ha en bærekraftig praksis, å jobbe tverrfaglig, og å tenke helhetlig. Konklusjon: Litteraturgjennomgangen viser at det er mange faktorer som kan knyttes til bærekraftig mat. Selv om det kan virke vanskelig å få plass til dette i en omfattende fagplan, viser informantenes praksis at det er gode muligheter for å integrere bærekraft i mat- og helsefaget. Gjennom å fokusere på lokal og kortreist mat og å utnytte ressurser i nærmiljøet, samt å fokusere på miljøfordelene ved å være sparsom og ved å lage mat fra bunnen, og å skape gode vaner på kjøkkenet, kan bærekraft integreres i mat- og helsefaget i skolen.