Læringsaktivitetens struktur i kroppsøvingsfaget på 3., 6. og 9. trinn i norsk grunnskole

Abstract

Hensikt/problemstilling: Hensikten er å studere den praktiserte undervisningens strukturer med tanke på læreraktivitet, elevaktivitet og innhold i lys av didaktisk teori og tre utvalgte prinsipper for undervisning. Omfang og tidsbruk står sentralt. Forskningsspørsmålet er «Hvordan struktureres læringsaktivitet i kroppsøvingsfaget, med utgangspunkt i lærerens undervisningspraksis?» Metode: Momentary time sampling ble benyttet som observasjonsmetode, og det ble brukt observasjonsskjema med fastsatte kategorier for observasjon. Tidspunkt for observasjon ble satt til timestart og hvert femte minutt etter timestart. Datamaterialet er samlet inn i forbindelse med prosjektet Kvalitet i opplæringa ved Høgskolen i Volda. Datautvalget består av hele undervisningstimer med varighet på 40-50 minutt, hvor kroppsøving ble registrert som eneste fag. Utvalgets omfang er 34 enkelttimer og 334 tidspunkter for observasjon. Resultat: Kroppsøvingstimen har et faglig innhold om lag ¾ av tiden, og rutinesituasjoner er den ikke-faglige aktiviteten som tar mest tid. Læreren retter oppmerksomheten mest mot hele klassen, og dette er nokså uavhengig av sosial grupperingsform. Læreraktivitet med størst omfang er instruksjon, rettledning og deltakelse i elevaktivitet. Klassesamtale benyttes sjelden. Undervisningen er mest organisert som helklasseundervisning, og minst som individuelt arbeid. Klasseaktivteten med størst omfang er bevegelse, arbeid med felles oppgaver og lytting til læreren. Enkeltelevens aktivitet ligner klassens, men tidsomfanget er mindre. Konklusjon: Funnene støtter tanke om en undervisning preget av lærerstyring, ettersom læreren bruker mest tid på instruksjon og fremgangsmåter og arbeidsmåter som støtter verbal og sosial elevaktivitet forekommer sjeldent. Enkelteleven beveger seg mindre enn halvparten av faglig tid. Oppgavearbeid prioriteres mer for eldre elever, mens bevegelse prioriteres mer for de yngre. Organisert som helklasse aktiviseres elevene jevnt men moderat i forhold til bevegelse og oppgavearbeid, og de lytter mye til læreren. Ved gruppearbeid er aktiviseringen større, spesielt gjennom oppgavearbeid, og elevene lytter lite til læreren. Individuelt arbeid favoriserer aktivisering gjennom bevegelse. Elevene er mest aktivisert gjennom bevegelse og oppgavearbeid mellom 10. og 35. minutt. Strukturer i læringsaktiviteten støtter i liten grad samarbeid og kommunikasjon. Strukturer som støtter individualisering og tilpasset opplæring er mer til stede i bevegelsesaktivitet enn ikke-bevegelsesaktivitet. Enkelteleven mottar lite lærerstøtte selv om læreren bruker mye tid på rettledning. Bruk av differensierte arbeidsoppgaver forekommer svært sjeldent.

Purpose/problem: The purpose is to study the structures of the practiced teaching in terms of teacher activity, student activity and content in light of didactic theory and three selected principles for teaching. Scope and time is central. The research question is: “How is ‘learning acitivity’ structured in physical education, based on the teacher’s teaching practice?” Approach: Momentary time sampling was the observation method used, and an observation sheet with fixed categories for observation was used. The time(s) of observation was set at the start of the lesson, and every five minutes after lesson-start. The data material has been collected by the project Kvalitet i opplæringa at Høgskolen i Volda. The data selection consists of entire lessons of 40-50 minutes, where physical education was registered as the only subject. The scope of the selected data is 34 lessons and 334 times of observation. Results: The physical education lesson has specific subject content during about ¾ of the lesson, and routine situations are the non-subject activity that takes the most time. The teacher focuses most attention on the class as a whole, and this is done regardless of the students’ social grouping. Instruction, guidance and participation in student activity are the activities the teacher spends most time doing. Class discussion is rarely used as a method. The students are most frequently organized as an entire class, and least frequently organized individually. The most frequent class activities include movement, doing tasks and listening to the teacher. The individual student activity is similar to that of the class, but less frequent. Conclusions: The findings support a perception of physical education as a teacher conrolled subject, as the teacher spends the most time on instruction, while procedures and methods which support verbal and social student activity rarely occurs. The individual student is in movement less the half of the duration of the lesson. Task assignments are prioritized more for older students, while movement activity is more prioritized for the younger students. Organized as a whole class, the students are evenly and moderately active in relation to movement and task work, and they listen a lot to the teacher. During group work, activation is greater, especially through task assignments, and students listen less to the teacher. Individual work favors activation through movement. Students are most active through movement and task work between the 10th and 35th minute. Structures in learning activities supports to a limited extent cooperation and communication. Structures that support individualization and adapted education are more present in motion activity than non-motion activity. The individual student receives little teacher support even though the teacher devotes a lot of time to guidance. The use of differentiated tasks rarely occurs.