Elevers matpakke og matinntak til måltidet på skolefritidsordning

Abstract

Bakgrunn og hensikt: Problemet med barns kosthold i Norge er knyttet opp mot inntaket av mindre sunne matvarer som bidrar til for høye verdier av tilsatt sukker og mettet fett. Barn legger grunnlaget for god helse tidlig i barneårene og å danne gode matvaner blant elevene er dermed viktig. Regjeringen vil forbedre befolkningens helse, og har et ekstra fokus på barn og hvilke tiltak som gjøres i skolen, ettersom barn tilbringer mye av sin dag her. Denne studien har til formål om å få et innblikk i hvilke matvarer elever har med seg i medbrakt matpakke til måltidet ved skolefritidsordningen, og hvor mye mat de spiser. Samt å finne ut hva kunnskap elevene har om sunne matvarer og hvilke oppfatninger de har om dette og til selve måltidet på skolefritidsordningen. Metode og utvalg: Denne studien har brukt en kvalitativt forskningsdesign med case tilnærming. Utvalget besto av 32 elever og en SFO-leder ved en skolefritidsordning. Innsamlingsmetodene som er brukt er fotografering av elevenes matpakker, observasjon av SFO-måltidet, fokusgruppeintervju med elevene og individuelt intervju med SFO-lederen. Resultater: Matpakkene til elevene hadde liten variasjon av innholdet. Brødskiver av typen halvgrovt og grovt var mest vanlig i matpakkene. Ulike typer kjøtt- og ostepålegg var vanligst i matpakken, og ingen forekomst av søtt pålegg i matpakkene. Inntaket av fiskepålegg og frukt og grønnsaker var lav. Elevene hadde en viss kunnskap om begrepet sunn mat og kroppens behov for mat. Frukt og grønnsaker var matvarene som var kategorisert i kategorien sunn mat. Elevene var todelt i ønsket om å ha smøremåltid til skolefritidsordning eller beholde den medbrakt matpakke. Økonomiske rammer stoppet SFO-lederens ønske om å kunne tilby elevene smøremåltid. Konklusjon: Oppgavens resultater viser at innholdet i matpakkene var gode og bra for elevene, og at de likte å spise de samme matvarene. Funnene indikerer at matpakkene var gode og bra for elevene, men kan forbedres til å bli enda bedre ved å øke inntak av fiskepålegg og av frukt og grønnsaker. Elevene trengte mer kunnskap om sunn mat og om kosthold, og dens betydning for kroppen. Skolefritidsordningen trenger å styrke rammene rundt selve måltidet og følge de nasjonale retningslinjene for mat og måltider i skolen slik elevene får gode måltidsopplevelser som er avgjørende for deres matatferd. Stikkord: SFO, måltid, matpakke, matinntak, kunnskap, sunn mat

Background and purpose: The problem with children´s diet in Norway is linked to the consumption of less healthy food that contributes to high levels of added sugar and saturated fat. Children lay the foundation for good health early in the childhood and creating good eating habits among students is thus important. The government wants to improve the health of the population and have an extra focus on children and what measures are being taken at school, since children spend a lot of their day there. This study aims to get an insight in what food the pupils brings with them in the packed lunch for the meal at the after school program, and how much food they are consuming. As well as finding out what knowledge the pupils have about health foods and perceptions they have about this and for the meal itself at the after school program. Method and selection: This study has a qualitative research design with case study approach. The selection consisted of 32 primary school pupils and an SFO-leader in an after school program. The collection methods used are photographs of pupils packed lunch, observation of the meal, group interview with the pupils and individual interview with the leader of the after school program. Results: Children’s packed lunch had little variation of the content. Bread slices of the type half wholemeal bread and wholemeal bread was most common in the packed lunch. Different types of meat and cheese plaques were most common in the packed lunch and nobody had sweet spreads in the packed lunch. The intake of fish and fruits and vegetables was low. The pupils had some knowledge of what healthy food is and why or body needs food. Fruit and vegetables were categorized into the healthy food category. The pupils had different meaning if they wanted to have served lunch or want to keep the packed lunch for the after school meal program. Economic framework stopped the leader of the after school program desire to provide the pupils with a served lunch. Conclusion: The assignment's results show that the students liked eating the same. The findings indicate that the packed lunch were good for the pupils, but can be improved to be even better by increasing the intake of fish and fruit and vegetables. Pupils needed more knowledge about healthy food and about diet, and its impact on the body. The after school program needs to strengthen the framework around the meal itself and follow the national guidelines for food and meals at school so pupils get good dining experiences that are crucial to their food behaviour Keywords: SFO, meal, packed lunch, food intake, knowledge, healthy food