Language Teacher Cognition and Corrective Feedback: A Study Investigating the Cognitions Underlying Norwegian EFL Teachers’ Corrective Practices

Abstract

The following research project focuses on the cognitions underlying Norwegian EFL teachers’ oral corrective practices. The present study utilised a survey in form of a questionnaire in order to gather information about cognitions concerning aspects of oral correction and preferences and opinions towards corrective feedback. 31 teachers with different professional backgrounds participated in this research project. This allowed for investigation of differences in cognitions depending on formal English education, years of teaching experience and year level taught. This study found that generally, the participating teachers were driven by pedagogical concerns in providing oral error correction. This included considerations of e.g. pupils’ skills, abilities and proficiency levels, the aims set by the current curriculum reform (LK06), and the context in which the participants were teaching. A prominent characteristic of the sample’s cognitions was an emphasis on the ability to communicate in oral English practice. With regards to corrective feedback, three implicit types (recasts, elicitation and clarification requests) and one explicit type (metalinguistic feedback) were found preferable and thus likely to be used if and when providing oral corrective feedback. Ignoring an error was generally found to be more preferable than providing explicit correction and repetition. With regards to cognitions based on professional backgrounds, the differences were not statistically significant. However, some patterns emerged: Cognitions were similar between teachers with no and lower levels of education (15 to 30 credits) and teachers with higher levels of education (60 and excess of 75 credits). Novice teachers’ cognitions regarding pupils’ oral accuracy and the provision of oral correction differed from those of experienced and very experienced teachers. With regards to practice of year level, primary school teachers were found have a higher tolerance for ignoring errors than secondary school teachers, and the latter may have a tendency for providing more varied types of corrective feedback.

Dette forskningsprosjektet undersøkte norske engelsklæreres kognisjoner (tanker, meninger og kunnskap) om muntlig rettende tilbakemelding. Studien brukte en spørreundersøkelse for å samle informasjon om engelsklæreres kognisjoner om generelle deler av muntlig engelskundervisning, så vel som mer spesifikke preferanser rundt muntlig rettende tilbakemelding. 31 deltakere med ulik profesjonell bakgrunn deltok i forskningsprosjektet. Dette førte til at studien kunne undersøke om kognisjoner varierte basert på formell engelskutdanning, mengde erfaring som praktiserende lærere, og hvilket årstrinn lærerne underviste på. Denne studien fant at deltakerne generelt var drevet av pedagogiske betraktninger i valgene om å gi muntlig rettende tilbakemeldinger. Dette inkluderte blant annet elevenes evner og språkkunnskap, kompetansemålene i LK06, så vel som konteksten de underviste i. En fremtredende karakteristikk i lærernes kognisjoner var et sterkt fokus på fremheve elevers evner til å kommunisere på engelsk. I forhold til muntlig rettende tilbakemelding fant denne studien at tre implisitte typer (recasts, elicitation og clarification requests) og en eksplisitt type (metalinguistic feedback) var vurdert som gunstige i forhold til muntlige rettepraksiser. Studien fant også at lærerne heller ville ignorere en språkfeil enn å bruke explicit correction og repetition. Studien fant ikke statistisk signifikante forskjeller i kognisjoner basert på lærernes profesjonelle bakgrunner, men noen mønster var likevel fremtredende: kognisjonene var mer like mellom de lærerne som hadde 0 til 30 studiepoeng i engelsk og de som hadde 60 til mer enn 75 studiepoeng i engelsk. Videre fant studien at mindre erfarne læreres meninger og kunnskap skilte seg ut fra mer erfarne læreres meninger og kunnskap. I forhold til hvilket årstrinn lærerne underviste på fant studien at lærere på mellomtrinnet hadde en høyere toleranse for å ignorere språkfeil, mens lærere på ungdomstrinnet muligens hadde en tendens for å bruke flere typer rettende tilbakemelding.