Fra diesel- til hydrogendrevet hurtigbåt : en sammenligning av energiforbruk og utslipp av CO2-ekvivalenter for ulike energikjeder på fergesambandet mellom Måløy og Florø

Abstract

Innen 2030 skal Norge redusere sitt utslipp av CO2-ekvivalenter fra nærskipstrafikken med 40 prosent. For å nå denne målsetningen er overgangen til lav- eller nullutslippsteknologier avgjørende. Hurtigbåten M/S Sylvarnes går daglig mellom Måløy og Florø. Denne skal byttes ut med en hydrogendrevet hurtigbåt som en del av prosjektet GKP7H2. Med dette arbeidet ønsker vi å besvare følgende problemstilling: Hvordan vil overgangen fra diesel til hydrogen som drivstoff på fergesambandet mellom Måløy og Florø endre samlet energiforbruk og utslipp av CO2-ekvivalenter? For å besvare denne problemstillingen har vi gjort beregninger av energiforbruk og utslipp av CO2-ekvivalenter for de ulike energikjedene. Beregningene er gjort i et livsløpsperspektiv, for fem aktuelle energikjeder. Energikjedene inkluderer produksjon og forbrenning av drivstoff. Ved sammenligning av energiforbruket ser vi relativt små variasjoner. Energikjede 2 har høyest virkningsgrad med 40 prosent, mens energikjede 1 har den laveste med 27 prosent. Ved å sammenligne årlig utslipp av tonn CO2-ekvivalenter ser man derimot store forskjeller.Forbruk av hydrogen gir ikke utslipp av CO2-ekvivalenter, mens forbrenning av diesel står for hele 80 – 90 prosent av de totale utslippene for energikjede 1 og 2. Energikjede 4.1 og 4.2 belyser viktigheten for valg av energikilde ved elektrolyse av hydrogen. Elektrolyse av vann med norsk kraftmiks vil nesten eliminere utslippet av CO2-ekvivalenter. Om elektrisiteten derimot hentes fra europeisk kraftmiks vil dette føre til økte utslipp, sammenlignet med dagens dieselbåt. Valg av energikilde for produksjon av elektrisitet er altså essensielt om elektrolyse av hydrogen skal føre til reduserte utslipp. Som følge av dagens økende krafthandel med Europa er dette en kritisk faktor man må ta høyde for ved innføring av elektrolyseanlegg i Norge.