Strukturell og geomorfologisk kartlegging av den mulig ustabile fjellsiden Skjeringahaugane i Luster, Sogn og Fjordane.

Abstract

I 2005 ble det satt i gang en systematisk kartlegging av ustabile fjellpartier i Sogn og Fjordane. Skjeringahaugane i Luster kommune, som en del av Hjellane, var med i dette prosjektet. I denne oppgaven har vi nærmere undersøkt det mulige ustabile fjellpartiet ved bruk av fjernanalyse og feltarbeid. Vi har kartlagt geologiske strukturer og undersøkt de hydrogeologiske forholdene rundt Skjeringahaugane for å vurdere faktorene som kan ligge til grunn for ustabiliteten. Fyllitten på Skjeringahaugane har en mektighet på flere hundre meter og er en del av Fortun-Vangsdekket. Glideplan er ikke påvist, men er antatt å gå langs svakheter i fyllitten. Foliasjonen til fyllitten faller med ca. 23° mot fjorden og er innenfor den kritiske friksjonsvinkelen. Det er to dominerende sprekkesett. 1M har strøk langs fjorden og 2M har strøk på tvers av fjorden, begge er subvertikale. Tilsvarende orientering er lik for spalter, skrenter og nedsynkningsstrukturer. To kilder slår ut i samme høyde nedenfor det ustabile fjellpartiet. Målinger tilsier kort oppholdstid i grunnen eller innsig av overflatevann. Basert på resultatene våre og tidligere arbeid presenterer vi tre scenarier for størrelse av ustabiliteten. Scenario 1 (ca. 2.5 mill. m3) er det minste scenariet og det som inneholder flest synlige deformasjonsstrukturer. Mye tyder på at dette er overflatenær bevegelse. Scenario 2 (ca. 18 mill. m3) omslutter scenario 1 men med dypere glideplan. Scenario 3 (ca. 170 mill. m3) er det største scenariet. Mellom bakre avgrensing til scenario 2 og 3 er det en grabenstruktur. Denne kan være et resultat av dyptliggende glideplan. Skjeringahaugane er et komplekst område med tegn til både «listric fault geometry» og «domino style geometry». Ut i fra resultatene har vi forslag til videre arbeid: Bevegelsesmålinger for scenarioene, grundigere undersøkelser av duktile strukturer og hydrogeologiske målinger for alle kilder. Samt nærmere undersøkelse av området nord for elven Døsagrovi og skredavsettningene som er kartlagt med fjernanalyse.