| dc.description.abstract | Alpin skiferdsel blir stadig mer populært, noe som fører til at flere personer oppsøker skredfarlig terreng utenfor preparerte løyper. De siste årene har statistikken på antall snøskredofre økt, og det er stort behov for nye og raskere metoder for søk etter skredtatte. En stor del av de skredtatte blir fullstendig begravet i snømasser, og er avhengige av assistanse for å overleve. I dag brukes det flere søkemetoder, der redningsgrupper har opplæring og kunnskap til å hente ut skredtatte. Felles for disse søkemetodene er at de er tidkrevende, og redningsmannskapet må oppholde seg i skredutsatt område over lengre tid. Georadar har ved tidligere anledninger blitt brukt til å finne skredofre i situasjoner der andre metoder har feilet, men det er enda ikke funnet noen i live ved hjelp av radaren. I denne oppgaven blir en georadar med 500 MHz antenne fra den svenske produsenten MALÅ brukt til å undersøke potensiale til søk og redning. Hovedmålet med oppgaven er å teste hvorvidt georadaren klarer å skille objekter og personer fra snøen og skredmaterialet rundt. Totalt 10 målinger er blitt gjort på 2 forskjellige lokasjoner med ulike snøtyper, for å vurdere hvordan snøen påvirker signalene fra radaren. Forsøkene viser at lokalisering av objekter med radaren er lettest i tørr snø, mens vann i snødekket forstyrrer og demper signalene. Orienteringen til gjenstandene viser seg også å være avgjørende for refleksjoner, og konduktive objekter som ligger på tvers av profilretningen skiller seg tydelig ut i radargrammene som klare reflektorer. I oppgaven blir det også diskutert hvordan georadaren bør brukes til søk i snø, sammen med anbefalinger til videre undersøkelser for å utvide forståelsen av radaren. Eksperimentene som er utført i denne oppgaven viser at det er potensiale for bruk av georadar til søk etter objekter og personer, og denne metoden kan bli et viktig verktøy i fremtiden med forbehold om videreutvikling av ny teknologi. | nb_NO |
