Snøakkumulasjonen på Skjerdinganebreen

Abstract

Studier har vist at små alpine breer har bidratt til en tredjedel av havnivåendringene i det 20. århundret. Derfor er det viktig å få en bedre forståelse av hvordan de reagerer på endring i klima. Skjerdinganebreen er en botnbre som ligger i et glasiasjonspreget landskap 20 km fra Sogndal. Målsetningene med oppgaven er å finne ut i hvor stor grad snøskred påvirker snøakkumulasjonen til Skjerdinganebreen og i tillegg finne likevektslinjen fra forrige sesong. Målsetningene er i hovedsak undersøkt med geofysisk kartlegging av snødybden til breen hvoretter resultatene er sammenlignet med modellering av snøskred i området. Resultatene viser at breen kan deles inn i et nedbørsområde og et skredområde. Forskjellen mellom områdene er at skredområdet får akkumulasjon fra snøskred i tillegg til nedbør. Beregninger av arealet til områdene sammen med snødybdemålinger viser at 35 % av breens snøakkumulasjon kommer fra snøskred. Den dypeste snødybden (17 m) ble målt ved utløpssonen til et av de modellerte skredene. Breens likevektslinje fra 2016 ble estimert til 1145 m.o.h. Dette er 247 meter lavere sammenlignet med gjennomsnittet av likevektslinjen til seks andre breer i nærområdet. I oppgaven diskuteres det hvilken betydning resultatene vil ha for breens fremtid. Det er ingen tvil om at snøskred bidrar til snøakkumulasjonen til breen selv etter temperaturen overstiger 0 oC og det har sluttet å snø. En lang akkumulasjonssesong med stor innflytelse fra snøskred og en smeltesesong med mye solskjerming, gjør at breen har et akkumulasjonsområde gjennom hele året, og en spesielt lav likevektslinje.