| dc.description.abstract | Denne rapporten er skrevet i forbindelse med arbeidet som er gjort som avslutning på mitt toårige masterstudie innen brannsikkerhet ved Høgskolen på Vestlandet.
En viktig del av arbeidet med brannsikkerhet er å øke kunnskapen rundt etterforskning av brann. Dette for å bedre kunne forstå hva som har foregått gjennom brannforløpet, og hvordan brannen har oppstått. Dagens brannetterforskere har et begrenset fokus på hvordan glass oppfører seg i brann, og begrenset erfaring på dette området.
Denne oppgaven har hovedfokus på å undersøke hvordan glass og vinduer oppfører seg i en brann. Hvordan påvirkes glasset av temperatur og varmepåkjenning, og hvordan kan man ved å studere glasset etter en brann få svar på dette? Formålet med dette arbeidet er å gi fremtidige brannetterforskere en bredere basis for å gjøre korrekt etterforskning.
For å lære mer om glass og vinduer er det foretatt bedriftsbesøk til Saint Gobain – Böckmann og Nordan, som er produsenter av henholdsvis glass og vinduer. Dette var svært nyttige besøk for å lære mer om hvordan glass og vinduer fremstilles for å få en dypere forståelse av hvordan glass og vinduer påvirkes av brann.
Det er også gjennomført litteraturstudie av tidligere forsøk som er gjort med glass i brann. Det har historisk sett vært utført få forsøk med vanlig glass ved norske forskningsinstitutt. Det har gjort at det har vært vanskelig å finne relevante forsøk og rapporter nasjonalt. Internasjonalt er det hovedsakelig gjort forsøk på konstruksjoner med enkle glass, og ikke forsøk på vinduer med isolerglass (2- eller 3-lags vinduer). Det har i den senere tid vært gjort enkelte forsøk på dette i Nord-Irland og Kina, og disse har vært brukt for å finne referanseverdier for varme og stråling for sprekkdannelser og utfall av glass i vinduene.
For å vite mer om hvordan vinduer blir påvirket i en brann, er det gjennomført flere forsøk. Det har vært gjort forsøk med ulike brannutviklinger, og det har vært gjort forsøk for å se på forskjellen mellom glass som har blitt knust mekanisk før brannen, og glass som er knust som følge av termisk påkjenning.
Etter hvert av forsøkene er det gjort en undersøkelse av vinduene i henhold til norske og skandinaviske retningslinjer for brannetterforskning. Dette for at undersøkelsene skal kunne brukes som referanse ved fremtidige etterforskninger. Det er tatt fotografier av de ulike vinduene, og glasset er undersøkt ved laben til KRIPOS for å undersøke endringer i glassets brytningsindeks.
Studiet viser at man ved å undersøke glass og vinduer kan få svar på hvordan utviklingen til brannen har vært. Hurtige temperaturstigninger i brannrommet gjør at glasset sprekker tidlig, og store deler av glasset blir knust, mens det med saktere temperaturstigninger blir mindre sprekkdannelse, og vinduene kan forbli hele. Branner med saktere brannutvikling produserer også mer sot, noe man kan se på glassene, og glassbitene som har falt ut av vinduet.
Forsøkene viser at det er ytterliggere områder som bør undersøkes for å få enda bedre grunnlag for å vurdere branners utvikling ved å studere glass og vinduer. Spesielt er det to områder som bør vurderes nærmere. Det bør sees på temperaturutviklingen i glasset, og hvordan spenningene i glasset påvirkes av denne. Hva kan dette si om temperaturutviklingen i brannrommet? I tillegg er det i studiet påvist at glassets brytningsindeks endres som følge av varmepåvirkningen. Det har derimot ikke vært mulig å finne ut om endringen i brytningsindeks også kan si noe om hvor stor varmepåvirkningen har vært. Her bør det gjøres flere forsøk for å se om det er noe som kan benyttes i brannetterforskningen. | nb_NO |
