Den viktige og vanskelige skikkethetsvurderingen: Hvilke utfordringer gir den universiteter og høgskoler?

Abstract

Skikkethetsvurdering av studenter ble i 2006 utvidet til å omfatte 26 helse-, lærer- og sosialarbeiderutdanninger i Norge. Begrunnelsen for ordningen er hensynet til «den svake part»; en ønsker å hindre at barn, elever, pasienter og brukere av ulike tjenester skal møte yrkesutøvere som ikke er skikket for det arbeidsområdet de vil utdanne seg til.

Artikkelen inneholder en kort historisk gjennomgang av hvordan ordningen med skikkethetsvurdering har utviklet seg i Norge. Med bakgrunn i flere kartlegginger blant institusjonsansvarlige og i tall fra Database for statistikk om høgere utdanning (DBH), er det grunnlag for å hevde at utdanningsinstitusjonene har ulik beredskap for å behandle denne typen saker. Mens tvil om skikkethet ved noen institusjoner meldes jevnlig, er det fortsatt universiteter og høgskoler som verken har registrert tvilsmeldinger eller reist skikkethetssaker. Med dette som bakgrunn drøftes de utfordringer våre høgskoler og universiteter står overfor når de skal gjennomføre lovpålagt skikkethetsvurdering av en betydelig del av sine studenter.