| dc.description.abstract | Hensikten med denne studien var å presentere forvaltningsmessige utfordringer knyttet til bynære skogsområder. Djupadalen bymark; Case området for denne oppgaven, ligger i Haugesund kommune, Rogaland fylke, i vest Norge. I studieområdet har det blitt gjennomført en kvantitativ spørreundersøkelse, for å undersøke preferanser blant besøkende. Oppgaven presenterer også analyser av biologisk mangfold innenfor ulike vegetasjonstyper/delområder, opplevelsesverdier og tilrettelegging for rekreasjon, samt organisasjoner og gruppeinteressenter tilknyttet studieobjektet. I tillegg presenterer studien dagens adkomstalternativer, og besøkshyppigheten av studieområdet. Resultatene viser landskapsvariert skogsområde med kompleks struktur, som viser seg å være viktig ressurs for biologisk mangfold i byen. En variert mosaikk bestående av ulike økosystem og skogtyper, utgjør et viktig grunnlag for biologisk mangfold i dette studieområdet. Naturskog som preges av biologisk mangfold og naturlig skogutvikling, er ønsket av publikum. Halvparten av de spurte besøkende, ønsker å endre skogforvaltningsformen fra flatehogst til lukket og selektiv hogst. Bynære skogområder kan være et viktig friluftsområde både for kommunen og regionen, og disse brukes til et bredt spekter av friluftsaktiviteter. Både menn og kvinner bruker denne bynære skogen i like store grad. Fottur og trening (løping), er de mest populære fritidsaktivitetene i studieområdet. Folk vil ha godt tilrettelagte urbane skogsområder hvor skogbruksdriften, infrastrukturen og vedlikeholdet er tilpasset ulike brukergrupper. Søppelkasser og gode stier viser seg å være de mest fremtredende fasilitetsbehovene for besøkende i bymarken. Undersøkelsen viser imidlertid også, at besøkendes villighet til å engasjere seg i utvikling og planlegging av skogområdet, er lav. De største utfordringene ved forvaltningen er bred medvirkning, engasjement, koordinering og en demokratisk planleggingsprosess. | nb_NO |
