| dc.description.abstract | Bakgrunn: Overvekt og fedme er en økende utfordring i Norge som i resten av verden. Mange sliter med sykelig overvekt og forsøker å gå ned i vekt ved å endre livsstil. Fysisk aktivitet og et sunt kosthold bidrar til vektreduksjon, men effekten av livsstilsbehandling er som regel ikke tilfredsstillende. Kvalitativ forskning vil kunne bidra til innsikt i hvordan pasienter selv erfarer en livsstilsbehandling, og derfor være nyttig for videreutvikling av slike behandlingsopplegg.
Metode: Studien har en kvalitativ tilnærming. Seks sykelig overvektige personer som har gjennomført en 2 års livsstilsbehandling med gjentatte opphold på et rehabiliteringssenter utgjør studiens informantgruppe. Informantene har gått gjennom et individuelt livsverdenintervju ca. 1,5 år etter endt behandling. Et fenomenologisk perspektiv er lagt til grunn for tolkingen.
Resultat: For de fleste skjer det en liten grad av livsstilsendring etter behandling. Fysisk aktivitet ser ut til å være det enkleste å endre på, men endringen er liten. Uten oppfølging viser det seg for noen å være vanskelig å opprettholde trening og kosthold på samme nivå hjemme. Informantene har slitt med kropper som har vært til hinder både i livsutfoldelse og i det sosiale liv siden barndommen. I tiden på senteret må informantene «styre» kroppen til å trene og spise slik behandlerne sier. Med bakgrunn i Merleau-Pontys tematisering av det heilskapelige kroppssynet vil man ikke kunne sette seg selv på utsiden av kroppen. Dette viser seg gjennom tilbakefall til det vanemessige livet. Informantene mener at problemene sitter dypt forankret i kroppen, og at man derfor må fokusere mer på det som ligger bak overvekten. Funnene antyder at å endre levevaner ikke kan sees isolert fra den enkeltes livshistorie, forhold til familie, venner og andre. Derfor ønsker de mer fokus på psykisk helse under behandling, og tettere oppfølging etter behandling.
Konklusjon: Alle blir født inn i en meningssammenheng, samtidig er erfaringer kontinuerlig med på å forme oss gjennom livet. Man kan derfor si at sykelig overvekt ser ut til å ha sammenheng med oppvekst. Å endre vaner ser ut til å være vanskelig etter oppholdet på senteret. En livsstilsbehandling bør derfor tilpasses pasientenes individuelle erfaringer, væremåte og livssammenheng. Økt fokus på autonom motivasjon, individuell oppfølging og psykisk støtte i form av samtaler kan være en løsning. | nb_NO |
